Helge Lurås, redaktør i Resett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Del saken
  • 1.1K
  •  
  •  
  •  
  •  

Anna B. Jenssen hevder i et intervju med Resett at illustrasjonene i Morgenbladet av Resett-redaktør Helge Lurås med en tomat kastet i ansiktet og Jimmie Åkesson med et knust egg skulle vise til «historiske eksempler på metoder for å markere avstand til og utdefinere meningsmotstandere, som tomatkastingen på Carl I. Hagen.» Hun sa videre at illustrasjonen kan «leses som en kritikk av måten anti-demokratiske krefter, på begge sider av den politiske skalaen, møter sine meningsmotstandere på.»

Resett lot Anna B. Jenssens forklaringer stå uimotsagt i gårsdagens artikkel. Hun fortjente å komme til orde, og få ordene vurdert på sitt eget grunnlag. Men i dag har Resett gjort et intervju med den avbildede redaktøren selv.

– I sine svar i går fremstiller redaktør Anna B. Jenssen tomatbildet som nærmest en støtteerklæring til deg og refs av de som tar til orde for no-platforming, inkludert deres egen spaltist Sumaya Jirde Ali. Hva tenker du om det?

– Svaret hennes er som forventet. Hun kunne ikke si noe annet etter at vi påpekte at det å kaste tomater på noen er straffbart. Men om det er den fulle sannhet for hva som motiverte illustrasjonene de kom opp med i forrige uke, er en annen sak, sier Helge Lurås.

Han utdyper videre hvorfor han mistenker dette.

– Det er mye frustrasjon med Resett i de kretser Morgenbladets ansatte vanker. De diskuterer jo «seriøst» om jeg og Resett bør utestenges fra den offentlige debatten. For dem representerer vi noe uønsket og farlig. No-platformingdebatten deres har jo som utgangspunkt at synspunktene våre er uønsket. Det eneste som reelt diskuteres er om det beste for å bekjempe oss er å snakke med oss eller utestenge oss. I en artikkel som dreide seg om Jimmie Åkesson, Steve Bannon og meg diskuterte Morgenbladet hva som tidligere hadde blitt gjort med Ku Klux Klan, rasister, nazister og jihadister. Det sier litt om hva de tenker om oss. De lever i en forestilling om at de er gode og vi er onde.

Hatet blant de gode

Lurås mener videre at bildet deres antagelig appellerte på et underbevisst nivå til å tilfredsstille den moralske venstresidens «hat» mot Resett og ham.

– Det gjorde dem godt å se meg med en tomat i ansiktet. Morgenbladet tilfredsstilte fansen. Anna B. Jenssen påstår at illustrasjonene er en kritikk av de som ønsker no-platforming. Vel, i så fall burde de latt Eivind Trædal eller Sumaya Jirde Ali kastet tomatene. Jeg tror nok ikke fullt ut på forklaringen hennes, sier han, og legger til:

– Men når det er sagt, tåler jeg det absolutt. Vi kommer verken til å anmelde til politiet eller klage til PFU. Det er ubehagelig for mine nærmeste, men de har jo blitt vant til en del, sier han.

– Resett publiserte en artikkel på lørdag som stilte spørsmål ved om Morgenbladet ved å bruke bildene av deg og Åkesson kom med en oppfordring til vold. Hvorfor?

– Med tanke på det hatet som er mot oss på venstresiden og i noen muslimske miljøer, er det ikke utenkelig at de er inne på tanken om å kaste så vel tomater som farligere gjenstander etter oss. Det er ikke troverdig når Jenssen kategorisk avfeier at det er en mulighet at noen kan la seg inspirere av såvel billedbruk som artikkelens utilslørte sammenlikning med Ku Klux Klan. Hvis hun selv tror det er sant, er det en indikasjon på at hun aldri kan mistenke «sin» side for å bruke vold. Men det er beviselig feil. Venstresidens demoniseringsprosjekt bygger ned barrierene deres mot å bruke vold.

Lurås sier også at «vi visste» at Jenssen kom til å ro seg i land med en alternativ forklaring.

– Slik sett «konstruerte» vi en situasjon av forargelse som en ekvivalent til hylekoret som hamret ned over oss på vegne av Jirde Ali. Jenssen måtte ro seg i land. Og vi fikk frem en forventet reaksjon fra de såkalt intellektuelle på venstresiden. På sosiale medier kokte det av latterliggjøring om at vi feiltolket, tok offerrolle og var selvmedlidende. Altså det stikk motsatte av reaksjonene fra de samme menneskene når det gjelder Resetts artikler om Sumaya Jirde Ali. Det forløp akkurat som forventet, sier Lurås.

– Var det et spill fra din side?

– Bekymringen for voldstendensen på venstresiden er reell, og jeg tror muligheten for at tomater kastes neste gang jeg er på en scene er større nå enn om Morgenbladet ikke hadde publisert illustrasjonen. Men jeg er samtidig forberedt på å få «hets» for den kontrære linjen vi kjører i en del spørsmål. Så vi fremprovoserte for så vidt en situasjon ved å snu om på rollene mellom de gode og de onde, offer og overgriper. Fra venstresiden hyles det når utrykket «hettemåke» en gang ble brukt om Jirde Ali i Resetts kommentarfelt. De samme menneskene har ingen problemer med at jeg og Resett åpenlyst assosieres med «bakterier» i denne Morgenblad-artikkelen eller at vi i Bergens Tidende og Aftenposten er omtalt som «kloakk». Hykleriet lyser mot oss, men som gode hyklere ser de det ikke selv.

– Vi er i en situasjon nå hvor evnen til å snakke over den kløften som har viet seg ut mellom det gamle paradigmets fortsatt fanatiske soldater og den folkelige motreaksjonen har svært få broer. Det fremstår som, og er på mange måter, en eksistensiell kamp. Etter min mening er den ytre venstre del av etablissementet i desperasjon og tviholder på absurde kontradiksjoner og inkonsekvens. Å påpeke nettopp det er et virkemiddel for å få tvilerne til å forlate i større hastighet den skuta som lekker troverdighet, sier Lurås.

Anna B. Jennsen nevnte at man fra Morgenbladets side har vært kritiske til Resetts kommentarfelt. Lurås understreker at Resetts kommentarfelt er varierte, men også at det disiplineres til en viss grad.

– Jeg tror vi har Norges mest interessante kommentarfelt. Det virker som alle har en mening om det, og de mest iherdige kritikerne plaprer bare etter det noen andre sier. De har vel knapt lest Resett eller noe av kommentarfeltet selv. Folk burde ta en kikk daglig. Det er ganske variert. Både spontane følelser, dyp kunnskap og ironi. Og en del plattheter, forakt og selvgratulasjoner også. Vi prøver ikke å tegne et visst bilde gjennom kommentarfeltet. Vi holder det så fritt vi kan, men disiplinerer det også både på form og fokus til en viss grad.

– Hva vil du egentlig med Resett?

– Veien blir til mens vi går. Men grunnleggende sett ønsker vi å forbedre kvaliteten på norsk offentlighet. Vi må åpne oss opp for sunn fornuft og faktiske forhold og dempe den politiske korrektheten. For Resett innebærer det at vi må vokse videre i antall lesere og nedslagsfelt. Vi skal bli blant de aller mest leste mediene i Norge og kunne sette dagsorden. Fra tid til annen gjør vi det allerede nå. Vi har forbedringspotensial, men er rimelig godt i gang, avslutter Lurås.

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 1.1K
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]