Det er med måpende undring man har fulgt utviklingen på særlig amerikanske universiteter de siste årene. Identitetspolitikken har vokst seg sterkere og sterkere, og det er liten tvil om at ulike campus har fremstått som frontlinjen i den kulturkampen som nå foregår over hele den vestlige verden.
Mange konservative anser at man allerede har tapt. Postmoderne idéer har spredt seg til barneskoler, barnehager, idretten, kulturlivet og langt inn i politikkens verden. Undertegnede har heller ikke vært blant de mest optimistiske. Men nå kommer det plutselig noen lystegn fra «syndens pøl», det vil si fra enkelte ikke tilfeldig utvalgte universiteter i Nord-Amerika.
12. september kunne jeg lese i Breitbart at Evergreen State College har hatt en nedgang i antall nye studenter på nesten 50 %. Evergreen mottar offentlig støtte for 4200 studenter, selv om det i skrivende stund kun er 2800 studenter der – et tall som kan synke helt ned mot 1400 hvis trenden fortsetter. I så fall blir det faktisk et reelt spørsmål om Evergreen kan fortsette driften.
Evergreen ble våren 2017 kjent for noen av de mest voldsomme og voldelige «protestene» vi har sett på et amerikansk universitet de siste tiårene. Alt dette ble utløst av at Bret Weinstein – en populær professor – nektet å etterleve et krav fra studentene om at universitetet skulle gjennomføre en dag med rasesegregering, hvor kun svarte skulle ha adgang til campus.
Studenter patruljerte campus med balltrær. Universitetets president ble holdt som gissel mens de ventet på at alle krav skulle innfris. Presidenten måtte på et tidspunkt nærmest trygle om tillatelse til å gå på toalettet. Kravene til demonstrantene var bl.a at universitetspolitiet skulle avvæpnes, det skulle opprettes en stabsstilling for å hjelpe illegale immigranter, alle ansatte skulle gjennomgå såkalt «kultur- og sensitivitetstrening» og Weinstein skulle permitteres uten lønn for sin uhørte protest mot apartheid.
Enkelte professorer støttet demonstrantene/mobben, som oppnådde en del av kravene. Politiet ble avvæpnet og Weinstein måtte etterhvert inngå forlik med administrasjonen og sluttet kort tid senere.
Nå stemmer foreldre til potensielle studenter med føttene (og pengene). Mange tenker kanskje det ikke er en god ide å bruke et sekssifret dollarbeløp på å lære ungdommene sine til å bli «social justice warriors» som bruker rasesegregering, trusler og sågar balltrær for å fremme sitt syn.
Samme tendenser ser vi også på andre beryktede universiteter.
Universitetet i Missouri opplevde i 2015 protester og opptøyer hvor studentene krevde at presidenten måtte avgå og erkjenne at han var en «hvit, privilegert mann». De krevde rasemessige kvoter for ansatte både i fakultet og stab. I stedet for å bli irettesatt og disiplinert, ble studentene tvert i mot støttet av flere av de ansatte. Reportere ble trakassert av både studenter og ansatte, f.eks Melissa Click som ble filmet når hun ba om muskelhjelp for å fjerne en reporter med kamera.
To år senere var antallet nye studenter redusert med 35 %, og støtten fra delstaten var redusert med 22 millioner dollar (2017). Nesten 500 ansatte hadde mistet jobben og syv sovesaler måtte stenges ned, skriver Thomas Lambert i The James G Martin Center for Academic Renewal.
Et siste eksempel: i november 2017 ble Lindsay Shepherd – lærerstudent ved canadiske Wilfrid Laurier University i Ontario – innkalt av universitetets inkvisisjon. Hennes forbrytelse var at hun hadde vist et klipp fra canadisk TV hvor Jordan Peterson diskuterte artikkel 16, den nye loven som gjorde det påbudt å bruke visse pronomen når man omtalte transpersoner. Shepherd var genial nok til å ta opp møtet, og ble verdensberømt over natten. Bl.a ble det uttalt fra kommissarene at å vise et TV-klipp med Peterson var som å vise et klipp av «Hitler – eller Milo Yiannopoulous». Når Shepherd gråtende forsøkte å si «alle perspektiver er gyldige», fikk hun svaret: «Det er ikke nødvendigvis sant.»
Nok en gang: det finnes tydeligvis foreldre som tenker seg om to ganger før de sender sitt avkom til et universitet med professorer som viser klare totalitære trekk, og bruker sin makt til å knuse drømmene til en ung, uskyldig lærerstudent. Kloke foreldre oppdager ganske raskt at det finnes mange universiteter å velge mellom, og alle er ikke i like stor grad ødelagt av identitetspolitikk, pøbler og maktsyke professorer. Antall nye studenter ved Wilfrid Laurier er allerede redusert med over 15 %. Dette allerede ved første inntak etter at episoden ble kjent.
Så der har vi håpet: at stadig flere foreldre tenker seg nøye om før de sender barna sine på universitetet, at de tenker gjennom hvilke studier de vil støtte med sine oppsparte midler – og ikke minst hvilke læresteder som fortjener den respekten som kreves for at de gir dem tiltro til å forvalte våre ungdommers fremtid.