Jeg har lest de aggressive postingene fra en som kaller seg «Gustav Johansen» i kommentarfeltet under de to første sakene fra Resett om Morgenbladets tomatbilde av Lurås, og jeg deler ikke Johansens tolkning av artikkelen i Morgenbladet. Jeg leste nevnte avis fredag, samme dag som den kom ut.
To sitater fra Gustav Johansen:
- «Nei, tomaten illustrerer at Lurås, av enkelte på venstresiden, er uønsket i den offentlige debatten.»
2) «Nei, det er det vitterlig ikke. Bildet er benyttet som illustrasjon i en artikkel som handler om farene og ulempene ved no-platforming. Sett i sammenheng med teksten i artikkelen er det helt umulig å komme til den konklusjon at dette er oppfordring til vold. Snarere er artikkelen å anse som en støtte til Lurås.»
Dette viser at Johansen enten lyver og troller, eller at han ikke på langt nær har så gode leseferdigheter som hans skråsikkerhet mht. egen tolkning av Morgenbladets artikkel impliserer. Og det mener jeg fordi det rett og slett er feil at artikkelen handler om «farene og ulempene ved no-platforming»; innholdet i artikkelen er blandet og det trekkes ikke en klar og entydig konklusjon.
Et eksempel på at det ikke bare står om farer og ulemper ved no-platforming:
«Men noen bakterier trives i det varme rampelyset. Da avisen the New York World trykket større artikler over tre uker – laget for å vise nettopp hvor forferdelig klanen var, var én effekt at Klanen fikk flere hundre tusen nye medlemmer.»
Dette utsagnet alene er nok til å gjendrive Gustav Johansens tolkning, for her sier altså Morgenbladet at det å gi «Klanen» medieomtale, gav dem en kraftig vekst i antall medlemmer. Det er også flere andre utsagn i artikkelen som peker i samme retning, altså til fordel for no-platforming.
Jeg har lest artikkelen på nytt nå, og mitt inntrykk er at den (svært nøkternt vurdert) er vinklet godt over 50 % til fordel for no-platforming. Å hevde at den handler om «farene og ulempene ved no-platforming», uten å nevne at mye av innholdet trekker i motsatt retning, er enten en grov feiltolkning eller en trollete løgn.
Konklusjonen til Morgenbladet er altså ikke entydig, men siste ord i artikkelen går til Felix Harcourt, historiker ved Austin College i Texas, som uttaler seg om de alternative mediene i dag, og at disse er «oppbrakt» om de ikke får delta i de etablerte mediene:
«– Spørsmålet det tvinger frem, hvis det er tilfellet, er jo hvorfor de da blir så oppbrakt om de nektes plass i de mediene? De bærer åpenbart fortsatt en viss legitimitet. Dette kan være i forandring, men det har ikke forandret seg nok til at de etablerte mediene ikke fortsatt har en påvirkning.»
Utsagnet ovenfor viser at han hevder at de alternative mediene ønsker å få spalteplass i de etablerte mediene, og at de ønsker dette av en grunn; at det fortsatt «har en påvirkning» å bli omtalt der.
Med andre ord: Han mener at det å gi alternative medier en plattform vil gi dem større oppslutning.
Og det Harcourt sier på side 8 (da om Ku Klux Klan på 1920-tallet), er utvetydig til fordel for no-platforming.
Nadine Strossen, som i nesten 20 år ledet The American Civil Liberties Union har kritiske innvendinger til sensur, men hun hører til mindretallet av dem som er intervjuet.
Så Gustav Johansen har presentert et vrengebilde av Morgenbladets artikkel, og hans påstand om at den er å anse som en støtte til Lurås er absurd, når det overhodet ikke er noen positiv omtale av ham der.
Tvert imot, når Lurås omtales i én setning, og Ku Klux Klan i den neste, i tillegg til at det tidligere i artikkelen påstås at «Sumaya Jirde Ali er blitt utsatt for hets og trusler i kommentarfeltet til Resett», så underbygger dette billedbruken som en oppfordring til vold mot Lurås.
Jeg tror ikke Anna B. Jenssens forklaring om billedbruken er sannferdig. (Eventuelt er redaktøren og artikkelforfatterne i samme avis i to ulike verdener.) De er ikke så dumme i Morgenbladet at de ikke skjønner at det kan sette venstreekstreme lesere på ideen om å kaste tomater på Lurås, all den stund venstreekstremister nettopp har brukt slike virkemidler mange ganger. Og når man kjenner virkningen av det man gjør, så er veien til en oppfordring til slik vold kort.
Lederen i Morgenbladet som Anna B. Jenssen henviser til, og debatten i Aftenposten, viser at Morgenbladet har et uklart syn på no-platforming, som Anki Gerhardsen har påvist.
En anstendig avis ville ha tatt klokkeklart avstand fra enhver form for no-platforming. Det har ikke Morgenbladet gjort. I stedet har de laget ferdigtygget hatmat som er egnet til å fore venstreekstreme voldsromantikere. En kobling mellom tomat og blod er således ikke urimelig.
Siden Lurås omtales i samme artikkel som nazister og KKK, leder det tanken hen på venstreekstremisters voldsoppfordringer mot dem de kaller for nazister.
Hvor får jeg tak i ei eller to T-skjorter med maltrakter Nazisvina brun og svart XL eller bare L Haster sjølsagt veldig ?
Publisert av Kristoffer Hammerstad Torsdag 31. mai 2018
Så jeg håper Resett vil følge opp saken med flere artikler, og gjerne med nærmere analyse av innholdet i artikkelen i Morgenbladet, med drøfting av sitater fra denne sett opp mot tomatbildet, f.eks. fra eksperter på billedbruk, symbolikk og presseetikk. Hva mener Sven Egil Omdal, som ellers er så opptatt av slike spørsmål?
Jeg støtter vurderingene i artikkelen «Assosiasjoner» av Einar Hammer.
Gustav Johansen er ikke blitt tilstrekkelig imøtegått av noen i kommentarfeltet som har lest hele artikkelen i Morgenbladet. Hans skråsikre forvrengning kan derfor bli stående igjen som en «sannhet».
Morgenbladets illustrasjoner av Lurås, Åkesson, Bannon og Jones, som er vist i den første artikkelen om dette på Resett ser ut som de er hentet fra en russeavis uten redaktør.
Morgenbladet går til angrep på Resett-redaktør, kan være oppfordring til vold
Det er påfallende at dette ikke er blitt heftig debattert i den etablerte pressen. Hadde det vært like stille derfra om en dame i hijab hadde fått samme type illustrasjon i en artikkel på Resett?
Det er uansett et faktum at mange har tolket tomatbildet som en voldsoppfordring, så at Morgenbladet ikke i det hele tatt kan ha vært inne på tanken på at dette kan være en mulig tolkning, står ikke til troende.