Kemma Johanne Hagen skriver et meningsinnlegg på Resett – Hvis gud vil. I ingressen provoserer hun langt inn i kommentarfeltet:
– Jeg leste med skrekk og gru at det har skjedd et dobbeltdrap i Trondheim nylig. Umiddelbart så lukket jeg øynene når jeg leste at det var tenåringsgutter involvert, og så ba jeg en bønn inni meg, jeg ba «vær så snill la de være etnisk norske!»
Ingressen er ekstremt provoserende for mange. Hagen får godt over 200 kommentarer på innlegget. Det er bare unntaksvis at det skjer på Resett. Ingen andre nettsteder opplever en slik entusiasme rundt den offentlige debatten – 50 kommentarer oppleves som kjempebra i publikasjoner som fremdeles holder «tradisjonen» med kommentarfelt åpen. For eksempel Aftenposten, VG og Dagsavisen. Forskjellen er dog at de publikasjonene velger ut hvilke artikler som får kommenteres. Resett legger alt nakent: Hva mener du – som leser – om det du nettopp leste?
Jeg skal ikke gjøre det som er så vanlig i dag, fjern-diagnostisere, men uten å gå inn på hvem du egentlig er, Hagen, så ser jeg på bildet av deg at du er en ung kvinne. Jeg leser i dine to andre innlegg på Resett at du er en modig og frittalende person. Jeg ser frem til dine kommende innlegg på Resett. Er det ikke det Resett er, et sted der den spente, klare og interessante tanker kan skytes ut, senere sparres mot?
Om du leser dette Hagen, så fortjener du litt informasjon om en skrivende med et pseudonym. Du skriver med eget bilde og navn. Du er modig. Jeg er feig. Kort fortalt så skriver jeg anonymt (enn så lenge) fordi den nåværende norske politiske situasjonen med stor sannsynlighet hadde gjort meg arbeidsløs om jeg skrev uten pseudonym. I det feltet jeg har brukt ti år av livet mitt for å utdanne meg innen er det ikke mange jobber. Jeg har brukt det jeg kjenner av det voksne livet mitt til å få en posisjon der. Jeg har (tilsynelatende) ikke noe annet valg, foreløpig. For en familie er avhengig av meg.
Jeg bor på Oslo øst og er i 40-årene. Jeg stemte til venstre helt til jeg kom i 40-årene. Jeg tenkte vel ganske likt som deg da jeg var i 20-årene. Men det var en annen tid vi levde i da. Vi hadde mindre informasjon. Vi hadde ikke HRS. Vi hadde ikke Resett. Vi hadde ikke Document. Og første gangen jeg hørte om Document var da ABB var på førstesidene av MSM. Da jeg begynte å lese Document skjønte jeg ingenting. Det som sto der hadde ingenting med ABBs syke hode å gjøre.
Så vi er en generasjon fra hverandre. Det kommer vi alltid til å være. Når du er på min alder er jeg 60 +. Det som er interessant er at Resett kommer til å være der, også da. De vil sannsynligvis publisere dine og mine tanker i 2038, hvis tankene våre er interessante nok for samfunnet vi da vil leve i.
Du kommer ikke til å tenke som det jeg tenker i dette meningsinnlegget når vi begge lever i 2038, men du vil tenke som en annen Kemma Hagen. I hvert fall tenker jeg annerledes i 2018 enn da jeg levde i 1998. Svært annerledes. Historiens og verdens perspektiv har gjort noe med meg. Eller, det er ikke historien som har endret meg. Ars Longa Vita Brevis. Kunsten er evig, livet er kort. Noe står støtt. Vi må bare forsøke å forstå verden så godt vi klarer i løpet av det korte livet vi lever.
I tenårene spilte jeg på et fotball-lag som demografisk gjenspeilte bydelen min, den gang på på 80-tallet. Det lignet på mange måter butikken du skriver om i innlegget ditt. Men jeg synes at du forenkler bildet, i hvert fall hvis det er meningen å skrive frem et personlig bilde til noe som er relevant for hele samfunnet. Bildet du formidler kan være reelt for dine opplevelser. Dine muslimske venner er nok hel ved. Statistikk backer deg på det.
Majoriteten er ikke problemet. Problemet er at minoriteten er så stor. Ikke 5 %. Mer 30 % eller deromkring. Litt avhengig av hvordan man tenker om problemet. Og islam og muslimer er et enormt problem. Slik jeg ser det er islam verdens største problem.
Ikke bruk ABB-kortet, Hagen. Du har fått mye bra informasjon i kommentarfeltet under meningsinnlegget ditt om norske og «norske» terrorister. ABB er ikke alene. Ingen vet hvem som kommer til å utføre terror på norsk grunn neste gang. Og uansett så er muslimske fanatikere de som i aller, aller, størst grad utfører terror på europeisk jord. Norge har så langt vært heldige i utkanten av begivenhetene. Samtidig klynger vi oss til tanken om at vi nordmenn er verre enn de tendensene vi leser om i Europa, fordi barnevernet vårt ikke klarte å fange opp en terrorist iblant oss.
Kanskje er det ikke så enkelt. Tilfellet ABB henger sammen med globale tendenser. Men om ABB alene skal stå for statistikken (tatt folkemengde i betraktning) fremstår Norge som verdens verste terrorstat. Er vi det?
Å være naiv er ikke en av de syv dødssyndene. Jeg har selv vært naiv mesteparten av livet. Kanskje er jeg fremdeles naiv. Men konsekvensene av naivitet kan være fatale for dem som ikke har muligheten til å utøve luksusen det er å kunne være naiv. Hadde jeg vært født i Jemen eller Afghanistan hadde det ikke vært en kjeft som hadde brydd seg om mine kreative evner, som jeg i dag, i Norge, tjener penger på.
Kemma Johanne Hagen, er dette en dialog? Eller føler du at jeg angriper deg? Du har uansett vunnet fordi du har nå et navn i samfunnet. Du er ønsket velkommen av Resetts redaktør. Jeg håper du skriver og skriver igjen. Selv om jeg er uenig med deg i over halvparten av det du skrev i det siste meningsinnlegget ditt, så ser jeg frem til å lese ditt neste innlegg. Din stemme er sterk og ung. På Resett blir du møtt med ærlighet.