For kort tiden siden ble en dame på Tøyen utsatt for et voldelig angrep. Hun ble slått, hun ble dratt i hijaben og kalt ukvemsord. Hun ble utsatt for en alvorlig krenkelse. Det er forståelig at mange reagerer med avsky. Det burde vi alle gjøre. Det er ikke sånn vi tar et oppgjør med reaksjonær og fundamentalistisk islam. Det er ikke sånn vi snur utviklingen mot det kulturelt splittede samfunnet mange frykter.
De som er så sinte og frustrerte over utviklingen at de finner på å utsette uskyldige individer, for å angripe uskyldige, som bare en brikker i den større sammenheng, gjør de hverken seg selv eller samfunnsdebattantene de muligens støtter noen tjenester. De ødelegger, de gjør det vanskeligere for saklige kritikere å bevege debatten i retning sunn nasjonalkonservatisme. Selvfølgelig ødelegger også innvandringsentusiatene mye. Man må kunne ha to tanker i hodet samtidig.
Men selv om det generelle bildet av den store ikke-vestlige innvandringen er negativt, med lave sysselsettingstall, høyt trygdeforbruk, og en rivende kriminalitetsutvikling, så betyr ikke det at de somaliske damene du møter i det daglige er dine fiender. Vi bekjemper ekstreme demografiske omveltninger i debatt og i politisk handling, for slik fungerer en moderne, demokratisk nasjonalstat. Jeg håper andre innvandringskritikere er enige med meg her. Slike angrep er ikke akseptable.
Men i vårt samfunn er det ikke alle som blir slått ring rundt og vist empati når de blir utsatt for voldelige angrep uten provokasjon. Vi forskjellsbehandler ofre, og kontrasten er enorm mellom de beskyttede, de som det er stuerent å vise omsorg for, og de som ikke vies noen oppmerksomhet eller til og med spottes, når de blir utsatt.
Den somaliske damen som ble hetset og angrepet på Tøyen fikk sin egen markering, og en strøm av sympati fra ulike organisasjoner, politiske partier og dekning av rikskringkasteren.
Lars Thorsen fra SIAN ble slått og dyttet gjentatte ganger, bare fordi han var til stede ved denne markeringen. Kun Resett har rapportert om hva som skjedde, og politiet har bekreftet at det ble utøvet vold mot Thorsen. NRK Østlandssendingen rapporterte at politiet grep inn fordi «et fremtredende medlem av den islamfiendtlige gruppen SIAN dukket opp». Det vil ikke bli noen markering der titalls organisasjoner og partier stiller seg bak et opprop der man tar avstand fra vold mot saklige islamkritikere, og viser støtte til Lars Thorsen.
Politiske meninger er blitt vår tids mest gyldige grunn for diskriminering. Det er blitt vår tids mest brukte unnskyldning for å ikke gripe inn når en uskyldig person blir angrepet. For det var mange mennesker, og en stor, sterk vakt på plass da Thorsen ble slått. Ingen grep inn. Vakten lot angrepet finne sted. Fordi Lars Thorsen er «feil» mann å forsvare. Hans meninger om den samlingen ideer som er islam er «farlige» eller «onde».
Ingen griper inn, fordi noen høye, skingrende røster og krefter i norsk offentlighet indikerer at Thorsen får som fortjent. Og statskanalen, som vi alle, uansett politisk standpunkt, støtter med våre hardt opptjente kroner, de forleder publikum til å tro at det var Thorsen som utløste behov for politi. Kontrasten mellom behandlingen av den hijabkledde, somaliske damen og av den islamkritiske aktivisten er påfallende.
Disse kreftene vet hva de gjør. Det gjelder ikke minst NRK. De vet hvordan de skal ordlegge seg for å forlede publikum, uten å faktisk gjøre seg åpenbart skyldige i å ha løyet. Det som sies i reportasjen er jo ikke helt feil. Politiet grep inn da en fremtredende SIAN-aktivist dukket opp. Men det at politiet grep inn fordi en voldelig ekstremist gikk til fysiske angrep på SIAN-aktivisten da sistnevnte ankom stedet, det er en detalj som forandrer hele saken. For publikum betyr NRKs beretning at SIAN kom og skapte oppstyr. Det som egentlig skjedde var at en uskyldig person, som er medlem av SIAN, ble angrepet fordi han var til stede på et arrangement. Det kalles å fortelle halve sannheter, og man gjør det for å forlede befolkningen. Agendaen til de venstrevridde journalistene på Marienlyst har sjelden vært mer påfallende.
Vold mot meningsytrere er en trussel for demokratiet. Det leder til selvsensur og et undertrykkende debattklima. Det snevrer inn meningsmangfoldet og gjør mennesker usikre, og lite villige til å gi uttrykk for sine kontrære standpunkter. Meninger som saklig brytes mot hverandre er fundamentet det moderne demokratiet bygger på. Vold mot politiske meningsmotstandere må derfor forfølges og gis oppmerksomhet. Uansett hvem som blir utsatt. Det er medias oppgave å rette søkelyset på en slik trussel mot vårt frihetlige samfunn. NRK og de andre mediene svikter her et svært vesentlig aspekt ved sitt samfunnsoppdrag. Og nettopp derfor har Resett kommet til.
Det er servile politikere og partiske medier som har ryddet banen for Resetts og andre kontrære aktørers oppkomst. Med slik åpenbar forskjellsbehandling og meningstyranni får etablissementet skylde seg selv. De er Frankenstein, og vi er deres monster.