Ole Torps portrett av avtroppende redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle på statskanalen i går, var en bisarr, men interessant forestilling.
Interessant, ikke pga. intervjuobjektets hyperinflaterte ego, men interessant i et media-kritisk perspektiv. Stanghelle fikk fremstå som sakligheten og demokratiets forsvarer og presseetikken fremste ridder uten at et eneste kritisk spørsmål ble reist.
Han var opptatt av all hetsen, sjikanen og hatmeldingene som florerer i kommentarfeltene på nettet. Han hadde etter lang tvil, mye gråt og tenners gnissel kommet frem til at navnene på anonyme nett-troll bør offentliggjøres.
Ikke et pip om hvorfor folk er frustrerte? Ikke et pip om hvorfor de fleste skriver anonymt og ikke tør stå fram med fullt navn? Ikke et pip om den utstrakte sosiale kontrollen, stigmatiseringen og sanksjonene som folk med alternative meninger blir utsatt for?
Heller ikke et pip om hvem som skal bestemme hva som er hets, hat og sjikane og hva som er akseptable meningsytringer? Antakelig fordi det blir tatt for gitt at det skal de Stanghellige gjøre selv.
Det ble derfor en bisarr forestilling og nok et avslørende eksempel på hvordan en selvhøytidelig media-elite rettferdiggjør, legitimerer og forherliger seg selv og hverandre. Det er penibelt å se og hvordan de i demokratiets navn og med alle midler prøver å klore seg fast til definisjonsmakten og sitt selverklærte meningsmonopol.
Frustrasjonen bunner åpenbart i det faktum at internett og nye media overflødiggjør det etablerte mediakommentariatet i gammelmedia ved at folk nå ikke bare har tilgang til stadig flere alternative kanaler for informasjon og analyse, men også har anledning til å formidle og dele deres meninger med andre.
Ikke en antydning til forståelse eller sympati, verken fra Skinnhellige Stanghelle eller fra Tåpelige Torp, for en utvikling som i realiteten innebærer en utvidingen av ytringsfriheten og vitalisering av demokratiet som burde bli ønsket velkommen med åpne armer av alle med et noenlunde demokratisk sinnelag.
En trist forestilling med andre ord. Men fatt mot. Vi er i en overgangsfase. Historiens giljotin henger over de siste dagers Stanghellige.