Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

NRK har laget en ny ungdomsserie med fokus på det «flerkulturelle» samfunnet på Oslos ytre østkant. Serien heter «17» og handlingen foregår rundt en ung mann av afrikansk herkomst ved navn Abdi, og hans mer eller mindre kriminelle innvandrervenner.

I en av seriens episoder vil hovedpersonen og kameratene hans gå ut på byen for å møte norske jenter, som de kaller «kæber», en nedsettende kebabnorsk betegnelse på kvinner. «Kæbe» kommer fra berbisk og betyr hore.

Når de unge mennene ankommer Sentrum scene, kommer de straks i kontakt med en gjeng nordmenn foran dem i køen. Dette utvikler seg til en konflikt, og nordmennene fremstår som rasistiske. Dette slutter med at innvandrergjengen blir nektet inngang til utestedet, og må gå fra stedet med uforrettet sak, uten norske «kæber».

annonse

Gjengen med nordmenn kommer imidlertid etter dem, og ypper til bråk. Det hele ender med at den ledende nordmannen blir slått til blods av en i innvandrergjengen. I rulleteksten blir den forslåtte nordmannen betegnet som «potet i køen».

I et debattklima der det ofte sies at man ikke skal snakke om «oss og dem», er det mange grunner til å stille spørsmål til at statskanalen glorifiserer en kriminell gangsterlivsstil, sanksjonerer rasistiske og sexistiske betegnelser på nordmenn, og fremstiller forholdet mellom nordmenn og utlendinger som antagonistisk.

Nora Ibrahim er produsenten bak NRK-serien. Hun forteller Resett at serien bygger på virkeligheten, og er laget på basis av research og dybdeintervjuer av tenåringer på østkanten.

– Det er ofte blitt sagt at man ikke skal skille oss og dem. Hvordan synes dere denne serien bidrar til det?

annonse

– «17» portretterer hvordan det kan være å være tenåring på Oslo øst. Serien er bygd på mengder med research og dybdeintervjuer med flerfoldige tenåringer på Oslo øst. Vi opplever at ungdommene på Oslo øst er som andre «vanlige norske ungdommer», men noen lever i større grad i et krysspress enn det etnisk norske ungdommer gjør. Mye av det som skjer i serien kunne like skjedd andre steder i Oslo, eller i landet for øvrig. På denne måten mener vi serien ikke lager et skille mellom «oss og dem», men tvert imot viser at ungdom har mye til felles og er opptatt av de samme tingene.

– Men dere fremstiller forholdet mellom nordmenn og ikke-vestlige innvandrere som antagonistisk?

– Vi opplever ikke at vi setter ulike grupper opp mot hverandre.

Foto: Skjermpdump fra NRK.no

– Men dere fremstiller nordmenn som rasistiske, og setter en innvandrergjeng i konflikt med en gjeng nordmenn? Det er vel gruppe mot gruppe?

– Vi har flere scener med etnisk norske, både en sentral lærer og en jente som vår hovedkarakter flørter med. Dessverre er hendelser som den i køen, som det refereres til, historier vi ofte hørte når vi gjorde research. Vi ønsker med denne serien å speile en virkelighet som noen flerkulturelle gutter opplever. Så lager vi andre serier hvor vi forteller om andre problemer.

annonse

På spørsmål om det ikke er rasistisk å fremstille unge innvandrergutter som gangsteraktige og kriminelle, svarer produsentene at mesteparten av seriens tematikk, som blant annet omfatter narkotikabruk og grov vold, handler om «vanlig tenåringskultur».

– I serien prøver vi å vise flere sider av det å vokse opp på Oslo øst, både positive og negative. I denne fortellingen har vi valgt å fokusere på et krysspress og konsekvensene av et dobbeltliv for vår 17 år gamle hovedkarakter, og hva det måtte innebære for ham. Store deler av seriens tematikk er en del av vanlig tenåringskultur, og ikke spesielt for hverken øst, vest nord eller sør, sier Nora Ibrahim

Når hun blir konfrontert med bruken ordet «kæbe» om norske jenter, påpeker hun at dette er vanlig forekommende blant innvandrergutter.

– Er det greit å kalle norske jenter «kæber»? Det betyr jo horer.

– Vi ønsket ikke å sensurere språket i serien. Vi opplever ikke at det kommer ut som rasistisk overfor noen folkegrupper og har heller ikke fått noen tilbakemeldinger i den retningen. Språk handler om identitet og tilhørighet, og det var viktig for oss å ta målgruppa på alvor ved å la skuespillerne snakke slik mange av dem gjør til vanlig. Det var også viktig for seriens autentisitet at de kunne snakke slik det er naturlig for dem.

Ibrahim gjentar samme svar når hun blir spurt om hvorvidt det er greit å kalle nordmenn «poteter», og om ikke også dette har sine negative konnotasjoner. NRK har ønsket å fremstille dette realistisk. Altså konstaterer statskanalen at det er vanlig for innvandrergutter å kalle norske jenter «kæber» (horer), og nordmenn for øvrig for «poteter».

Men innvandrerkvinnene glimrer med sitt fravær i serien. Nora Ibrahim unnskylder dette med at seriens målgruppe er gutter.

annonse

– Det er få innvandrerkvinner i serien, hvorfor det?

– I denne omgangen valgte vi å portrettere en guttegjeng, også målgruppen for «17» er gutter. NRK produserer flere serier i året og mange av dem har jenter i de mer sentrale rollene. Dette varierer fra serie til serie, sier produsenten.

Selv om serien inneholder nedsettende betegnelser på nordmenn og konflikter langs etniske linjer, fremst mellom nordmenn og innvandrere, avviser Ibrahim at serien sementerer konflikter mellom grupper.

– Vi opplever tvert imot at denne serien har blitt sett i store deler av landet av både ungdommer som er etnisk-norske og flerkulturelle. Det er overhodet ikke vårt inntrykk at de opplever det på den måten. I P3 skal vi bringe unge i Norge nærmere hverandre, og vi tror vi kan gjøre det ved å forstå hverandre litt bedre gjennom serier som «17».

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon