NRK har en ny serie om det såkalte flerkulturelle samfunnet på Oslo øst. Serien har fått navnet «17» og hovedpersonen heter Abdi og er av somalisk bakgrunn. Produsent Nora Ibrahim forteller at serien er basert på dybdeintervjuer av ungdom på Oslo øst, og at man har valgt å fremstille innvandrerungdommen og det norske samfunnet realistisk.
Mange av karakterene snakker dårlig norsk, og det er bra at NRK har undertekster, for noen ganger det vanskelig å forstå hva de sier, ikke minst fordi de bruker helt andre slangbegreper enn den slangen norsk ungdom flest bruker.
Et eksempel er hvordan utenlandske menn, fremst muslimer, kaller norske jenter for «kæber». Ordet blir flittig brukt i «17», og det er helt vanlig og ordinært at muslimske innvandrergjenger bruker dette ordet, som kommer fra berbisk og betyr hore, om norske jenter. De bruker det ikke som et stygt ord, men som en vanlig betegnelse på en ung kvinne. Språket vi benytter oss av er en god pekepinn på hva slags kultur vi lever i, og her er det tydelig at vårt likestilte samfunn gjør knefall for unge innvandrergutters dårlige kvinnesyn, i antirasismens navn.
Det gir det hele en ekstra kvalmende bismak, for mens ord som «hettemåke» blir brukt som eksempel på uanstendig og grov rasistisk hets mot muslimske kvinner, får muslimske gutter kalle norske jenter horer, sanksjonert av statskanalen, i en serie med aldersgrense 9 år.
Overraskende er det ikke. Det har selvsagt sammenheng med at disse innvandrerne kommer fra Midtøsten og Afrika, og at disse samfunnene er noen av verdens verste samfunn å være kvinne i. Dette preger selvsagt disse innvandrerne når de kommer hit. De kommer hit for å få en bedre levestandard, for om det kun hadde handlet om trygghet, så hadde de ikke reist så langt av sted. De flykter ikke fra sin kultur, som det er blitt sagt i mange sammenhenger, det handler først og fremst om materiell velstand. De kommer dessuten ikke alene, de blir stadig flere og de samme undertrykkende mekanismene som råder i hjemlandene sprer seg i deler av landet vårt, og går i arv, fra førstegenerasjonsinnvandrere til minoritetsungdommen.
Innvandrerkvinnenes fravær i «17» er svært påfallende. Man får møte hovedpersonens mor, men serien handler altså fremst om unge innvandrergutter. NRK forsøker å rettferdiggjøre dette med at målgruppen for serien er unge gutter. Det er en heller tynn begrunnelse. Gutter møter jo jenter hele tiden. Men jentene disse guttene vil møte er jo slående nok norske.
Man skal være forsiktig med å si noe om dette med å ha et forhold til noen fra en annen kultur. Selvsagt er ikke alle innvandrergutter nødvendigvis dårlige kjærester for norske jenter. Men det er noe skremmende ved hvordan forhold mellom norske jenter og ikke-vestlige innvandrergutter nær sagt promoteres i medier, når vi vet at det motsatte, en norsk gutt med en muslimsk jente, er helt urealistisk for de fleste.
For en ærbar kvinne fra en muslimsk familie skal helst ikke ha noe særlig samvær med menn overhodet. Norske jenter uten hijab og uten undertrykkende æreskultur i bagasjen er leketøy for en del av disse muslimske mennene, som senere vil gifte seg med en av de ærbare muslimske kvinnene som blir holdt hjemme i 17-årsalderen. Da er det ikke så rart at vi nesten ikke ser innvandrerkvinner i «17». Derfor blir produsentens forklaring om at dette er en gutteserie altfor tynn. Hadde serien handlet om unge norske gutter, så hadde vi så klart fått treffe norske jenter også.
Likevel skal NRK ha ros for å presentere denne virkeligheten. De gjør det kanskje ubevisst. Kanskje vet de ikke hva «kæbe» betyr. Kanskje har de ikke tenkt seg om. Det kan virke som om statskanalen har latt pøbelen utfolde seg for kamera i et desperat forsøk på å fremstå som unge, hippe og kule.
Det er imidlertid alt annet enn hipt og trendy. Det bærer bud om en mer reaksjonær og bakstreversk fremtid, der norske kvinner blir nødt til å se seg over skulderen stadig oftere. Det bærer bud om mer segregering og ghettofisering, særlig i vår hovedstad. Serien illustrerer fremveksten av det fragmenterte, multikulturelle samfunnet for hva det egentlig er på vei til å bli. Et «shithole». Utallige ghettoer som huser sosialklienter, der kvinnesynet som råder er fra år 600 og der kriminelle gjenger styrer. Et miljø diametralt motsatt fra dagens norske majoritetskultur.
I denne realistiske serien bekrefter NRK det undertegnede og mange andre har erklært flere ganger. «Oss og dem» er høyst reelt. Det er forskjell på folk og kulturene de kommer fra. Og inn-gruppepreferansene lever i beste velgående, ikke minst blant innvandrergruppene.