Pressestøtten økte ikke i år, og det ble dårlig mottatt. Mediebransjen mener at de er inne i en vanskelig tid og trenger hjelp. Men det fikk de ikke. Det ble samme beløp som ifjor: 313 millioner kroner, men potten for «innovasjon og utvikling» økte fra 3 til 10 millioner.
Pressestøtten har også blitt endret til å bli «plattformnøytral». Nå kan også medier få støtte for nettavis hvis de har betalingsmur. Dette åpner for at flere aktører kan komme inn og kreve sin del av kaka. Et eksempel der er Minerva de fikk ifjor 1,3 millioner kroner. I teorien kunne Resett også ha fått penger, men vi satser heller på ditt bidrag.
Morgenbladet, de som oppfordrer til «no-platforming» av Resett og publiserte et bilde av tomatkasting på redaktør Helge Lurås, får i dag 4,85 millioner kroner i pressestøtte.
Men ifølge redaktør Anna B. Jenssen så vurderer de å innhente pressestøtte også på nett, og da estimerer hun at avisen kan innkassere et sted mellom 11 og 14 millioner. Gjør Morgenbladet det, så vil resultatet være at det blir mindre på de andre.
I dag er det de riksdekkende «B-avisene» som får mest med Klassekampen på topp (43,8 millioner), så kommer Vårt land (37,7 millioner), dernest Dagsavisen (32,7 millioner). De 3 sammen med Bergensavisen og Nationen får over halvparten av millionene. Resten blir fordelt på rundt 160 aviser.
Dagbladet vurderer kanskje også pressestøtte.
De har skilt ut Dagbladet Pluss til et eget selskap. Men sjefredaktør Alexandra Bæverfjord vil ikke offentliggjøre deres planer, skriver Dagens næringsliv. Avisen spør så kulturminister Grande om hva hun mener om Morgenbladet og Dagbladet sine planer, og hun svarer følgende.
– Vi må ha med oss at mediene vil innrette sine forretningsmodeller ut fra den måten vi organiserer støtten på. Det er en viktig lærdom når vi nå skal lage et nytt mediestøttesystem.
Kulturminister sier også at det kan komme noe endringer som skal gi en forutsigbarhet, men hvordan det vil bli i praksis er ikke klart før «Mediemeldingen» offentliggjøres.