NRK-serien 17 handler om Abdi, en 17 år gammel norsksomalier som bor på Stovner. Vi følger ham og miljøet rundt ham i ukene før sommerferie på videregående skole.
Spoiler: I siste episode sender moren den kriminelle sønnen til Somalia for å få skikk på ham. Dop-langeren til Abdi ser ut som en etnisk norsk. Da er skylden jevnt fordelt.
Groruddalen har de siste tiårene forandret seg drastisk, noe NRK viser frem. Oslo er Europas raskest voksende by, mye på på grunn av innvandring. Gettoer dannes i alle europeiske storbyer med stor innvandring. Å gjengi virkeligheten med autonomi er noe serieskapere holder høyt. Derfor gjennomførte NRK mange undersøkelser og dybdeintervjuer før de filmet ungdomsserier som Skam og 17. Det er derfor grunn til å tro at tonen og slangen, samt holdninger og handlinger i 17 gjengis med troverdighet.
Resett har skrevet om bruken av ordet kæbe, som er slang for jente, men som opprinnelig betyr hore. Ordet blir brukt når Abdi og vennene hans snakker om jenter. Mæbe gjelder hvis det er jenta/kjæresten din. I serien snakker gjengen bare om blendahvite jenter. I en verden der Pippi Langstrømpe ikke kan ha en negerkonge som pappa, de opprinnelige bøkene er nå makulert fra svenske biblioteker, er det stille om at jenter i Groruddalen blir omtalt som horer. Og uansett om Abdi og vennene hans mener at jentene er horer eller ikke, så er det et ord som burde blitt bannlyst, gitt den heftige debatten rundt hatprat, krenking og meeto.
Det usikre mennesket er hovedmotivet i serien. Gruppepress som ikke kan overvinnes. Det usikre i protagonisten vises med ansiktsuttrykk og stillhet imellom handlinger hvor han opptrer umoralsk, samt i dialog med storebroren og en jente som er interessert i ham. Man aner at han er bedre, at han er en idealist som ikke makter å virkeliggjøre den verden han egentlig ønsker. Men han faller for gruppepress hver eneste gang han må ta et valg.
Serien ender med at Abdi drar til Somalia med moren. Planen er at hun skal være der noen uker sammen med ham, før han blir igjen alene med familien som han ikke kjenner. En såkalt åpen slutt. Ingen standpunkter eller moral. Tenk selv.
Bakgrunnen for reisen er at Abdi ikke takler hverdagen i Groruddalen. Han er kriminell, uinteressert i skole, og tar ikke mot til seg når han burde tilkjennegi sitt egentlige jeg i konflikter med vennegjengen. Han klarer ikke å komme ut av klisteret, og det til tross for at både en svært tilstedeværende storebror og en engasjert lærer tydelig viser at de er tilgjengelige om Abdi vil ha hjelp. I tillegg har han kjempesjanse på en fin og stabil jente.
Men løsningen blir for Abdi å dra til Somalia. Moren bestemmer det, og han aksepterer avgjørelsen. Det virker som om følsomheten i karakteren hans er det som til slutt gjør at han setter seg på bussen vekk fra blokkene nord-øst i Oslo. Han må vekk fra et machokriminelt miljø. Somalia er løsningen. Men hva skal han lære der som han ikke kunne ha lært i Norge? Er det slik at stammekulturen på sykkelstiene mellom blokkene i Groruddalen er så sterk at det er bedre å dra til Somalia? For å bli mer moralsk. Det er inntrykket man sitter igjen med.
Hvem har skylden for at Abdi ikke klarer å leve et bra liv i Norge? Er det individet som møter en problematisk hverdag? Eller regjeringene som har laget et nytt Oslo uten å bry seg om konsekvensene for alle individene i Oslo? Det er bare et tiår eller to igjen før det blir gettoer, virkelige gettoer i hovedstaden.
Det er egentlig ulovlig å reise tilbake til landet man flyktet fra. Men det har så langt ikke fått konsekvenser for noen. Derfor gjør selvsagt folk det. Moren til Abdi flyktet til Norge da han var 1 år. Abdis reise fra Groruddalen slutter med en symbolsk dør bestevennen hans stenger bak seg i en av blokkene. Tydelig usikker og såret over at kameraten drar.
Serieskaperne forsøker å skape sympati med karakterer som ikke viser anger etter kriminalitet, selv når de møter dem de har stjålet fra. Det ligner en absurd forståelse av samfunnet. Abdis kamerat er ingen Robin Hood. Han stjeler fra andre norske statsborgere i Oslo. Er vi kommet dithen at vi skal akseptere det umoralske? Er det å stjele akseptert, hvis du er flyktning og bor i Groruddalen? Kameraten stjeler en sykkel verdt minst 15 000. Jeg har aldri eid en sykkel av den verdien. Knapt et par biler som har bikket 20 000.
At kameraten, i Robin Hood-stil, stjeler sykkelen for å dekke Abdis selvforskyldte bot til politiet, for å selge dop, gjør det bare enda mer moralsk kompleks.
Men igjen: Er det ikke Norges og Europas standpunkt, som er vagt og urokkelig på samme tid, som er skyld i problemene? Vi godtar lovbrudd på lovbrudd fra flyktninger og migranter. Hvordan kan de, og det er bevist, dra på ferie og koranskole til landene de flyktet fra? Hvis det føles lettere å la Abdi dra til Somalia for å finne en moral han kan leve med i Norge, hva sier det om vår moral?
Autonomi er bra. Og kanskje er 17 et ganske virkelig bilde av den siden av Groruddalen som bare har betongblokker. Og hvorfor skal alle serier sette fokus på hypermoralske hoved- og bipersoner? Men retorikken, det vil si bruk av stillbilder der hovedpersonen tenker og musikk som bygger opp under handlinger, stiller seg klart på Abdis side. Det er Abdis narrativ NRK har gått inn i. NRK er rikskringkasting. Har ditt miljø fått en slik påkostet serie? Hvorfor ikke?
Hva skal Abdi lære i Somalia som han ikke kan lære i Norge? Det må være spørsmålet NRK mener å stille til seerne. Moren mener at løsningen på Abdis problemer ligger i landet hun flyktet fra. At familien, moralen og reglene der kan få ham på rett spor. Det er bra at NRK gjengir en hendelse som fremstår som troverdig.
Men hva sier det om somaliere som har flyktet til Norge? Hva sier det om norske verdier? Hvilken tillit inngir morens valg til det Norge hun har fått statsborgerskap i? Det sies ikke om han skal lese koran i Somalia. Men moren går med hijab.
Oslo er i en krise. NRK har egentlig filmet et åpent sår. Er det derfor greit å sende ungdom og barn tilbake til hjemlandet man flyktet fra for å reddes eller skoleres? Hvor er dere i denne debatten, Skamskuespillere og sterke hijabkledde ordtrengte damer av Norge i 2018?