Nylig kunne Dagsavisen melde at kulturminister Trine Skei Grande støtter ideen om en Metoo-sertifisering for kulturinstitusjoner. Man gnir seg i øynene. Har ikke kulturministeren rådgivere? Hele Norge vet at Grande på et bryllup i Trøndelag hadde sex i en åker med en beruset 17-årig gutt, altså var innblandet i en klassisk Metoo-sak, for ikke å si noe som må befinne seg i straffelovens grenseland. Og likevel snakker Grande tilsynelatende uanfektet om Metoo-sertifisering!
Det er vanskelig å skjønne hvordan Dagsavisen har kunne intervjue Grande om denne saken. Journalisten kjenner selvfølgelig til Grandes sexhistorie med den berusede 17-årige gutten. Og Grande vet selvfølgelig at journalisten kjenner til historien. En godt voksen person har sex med en beruset tenåring som så vidt er over den seksuelle lavalder. Hva er dette om ikke et seksuelt overgrep? Hvordan klarer Grande og journalisten å forholde seg til hverandre når de snakker om tiltak mot seksuell trakassering?
Til alt overmål er det en organisasjon som heter Balansekunst som har lansert ideen om en Metoo-sertifisering for kulturinstitusjoner som Grande nå helhjertet gir sin støtte til. Er det noen som ikke har vist balansekunst, må det da være nettopp kulturminister Grande!
Det er vanskelig å skjønne hvordan Grande kan være kulturminister. Mye kulturarbeid er rettet mot barn og unge. Hvordan kan Grande forholde seg til lærere og andre som har med barn og unge å gjøre, når alle kjenner til sexhistorien med den berusede 17-årige gutten? Hvordan kan Grande snakke om kultur og gode verdier når de hun snakker til sannsynligvis oppfordrer egne barn til å holde seg unna personer som Grande? Eller hvordan skal hun forholde seg til 16–17-åringer?
At Grande snakker om tiltak mot seksuell trakassering er grotesk. Det er å tråkke på ofrene for seksuelle overgrep. Alle vet at Grande ikke bare hadde sex med en beruset 17-årig gutt, men at hennes rådgivere også gjorde hva de kunne for å diskreditere gutten som lite troverdig og nærmest tilbakestående da massemedia begynte å interessere seg for sexhistorien. Finnes det en styggere Metoo-historie i Norge enn denne? Er det noen som burde be om unnskyldning og trekke seg fra politikk og samfunnsliv, må det være venstreleder og kulturminister Trine Skei Grande!
At Erna Solberg ikke griper inn og avsetter Grande overgår min forstand. Hun må da se at Grande diskrediterer ikke bare seg selv, Venstre og regjeringen, men hele vårt politiske system. Når Grande får være statsråd og toppolitiker uten å ha kommet med den minste unnskyldning til den unge mannen hun hadde sex med da han var beruset og knapt over den seksuelle lavalder, er det å tråkke på ofrene for seksuelle overgrep. Og enda verre blir det når Grande av alle ting stiller seg i spissen for en kampanje mot seksuell trakassering. Når Grande snakker om bekjempelse av seksuell trakassering, er det like grotesk og absurd som da lederne i østblokkstatene snakket om sosialistiske verdier og nøysomhet samtidig som befolkningen visste at de veltet seg i kapitalistisk luksus.
Solberg tror kanskje at folk vil glemme Grandes eskapader i åkeren. I så fall tar hun skammelig feil. I folks bevissthet har Trine Skei Grande, åkeren og den berusede 17-årige gutten smeltet sammen; på samme måte som Jonas Gahr Støre, Muhammed-karikaturene og sviket mot Vebjørn Selbekk og Magazinet har smeltet sammen. Å skille Grande fra sexhistorien med den berusede 17-årige gutten er like umulig som å skille en sebra fra dens striper.