Det er ikke mye prinsipielt, ei heller kristelig, ved å selge seg til høystbydende. Jeg bare spør, og undrer, hvordan kan et nå tydelig sterkt splittet parti i lengden bortforklare, ja, faktisk overleve sin «alt-omfavnelse» og en helt ny kurs inspirert av formannen?
Vi lever i liberale, farlige og u-prinsipielle tider hvor tydeligvis det meste går an, samt finansieres og/eller tillates, og/eller unnskyldes. Lov og orden er i ferd med å bli avleggs, ja gammeldags i ett økende «fargerikt» og stadig mer voldelige kriminelt samfunn. Med politikere og en dagspresse som tvinger på oss fremmed kultur, politikk og religion, noe som lover dårlig for vårt kjære fedreland og etterslekt. Senest forleden gjennom statsbudsjettet, og den av regjeringen der foreslåtte økede import av såkalte kvoteflyktninger fra den tredje verden, fra 2120 til 3000 neste år.
Hvorfor? I Danmark er det Inger Støjberg fra søsterpartiet til FrP som er utenlands og innvandrings-minister. Hun sa: «Danmark tager ikke imod kvoteflyktninger i år. Utlændige- og integreringsministeren har besluttet, at Danmark ikke tar imod kvoteflyktninger i 2018».
Det gjorde danskene heller ikke året før, og dette ble støttet av Mette Frederiksen som formann i Sosialdemokratiet – som nærmest tilsvarer vårt innvandrings-liberale Arbeiderparti, som ikke lenger er til for norske arbeidere, kun egoistisk for egen makt og privilegier.
Er det for meget forlangt at vår statsminister forklarer seg – eller jobbes det hemmelig overnasjonalt for EU, heller enn for Norge? Og hva er i veien med både Høyre og FrP, når nær alt som representerer nøktern konservatisme er gått ut på dato? Til fordel, tilsynelatende også fra det tidligere borgerlige KrF, for den nye farlige -ismen, kalt internasjonalismen; like nasjonal-truende den som kommunismen og islamismen.
Hva regjeringens reelle kjøreplan er, utover å beholde sine taburetter ved å velge den minste motstands vei, er det knapt mulig å få øye på lenger. Med eller uten KrF…