Knut Arild Hareide, med syvende far Bondevik i kulissene, lanserte 24. september kupplaner for KrF. Han hadde skrevet bok om sitt gode forhold til Jonas. Nå skulle det skiftes over til venstresiden.
Nestlederne var ikke konsultert, ei heller særlig mange andre. Men Hareide hadde snakket med Støre. Denne beslutningen, av stor betydning for norsk politikk, ble fattet av en håndfull mennesker. Nå måtte de sikre flertall hos «partikveget».
Nesten umiddelbart kom det opplysninger om mange innmeldinger i KrF. Dette gledet Hareide, sa han. I lokallagene fikk nye medlemmer stemmerett fra første dag.
Antall nye medlemmer kom opp i over 1800 stk., nesten 10% av den samlede medlemsmassen på forhånd. I Sandnes KrF vippet de nyinnmeldte flertallet over til en sosialistisk posisjon, de ville til Støre.
I 2017 stemte noen høyrevelgere taktisk på Venstre for å heve dem over sperregrensen. Noen slike stemmer fikk trolig også KrF. Og brått, etter et år, kan de havne i seng med venstresiden. Mange føler seg snytt og lurt.
Viktig
Det har altså betydning for mange mennesker i og utenfor partiet hvor KrF havner 2. nov. Det avgjør statsminister, hvem som sitter i regjering og norsk politikk på kort og lang sikt.
Så hvem har rett til å være med å bestemme et slikt spørsmål nå som det ikke er stortingsvalg før i 2021?
Resett
Mer enn halvt i spøk skrev jeg på søndag en artikkel med overskriften: Flere tusen Resett-lesere er i ferd med å melde seg inn i KrF.
Av brødteksten kommer det klart frem at denne overskriftens eventuelle gyldighet avhenger av selve tekstens gjennomslag. Å forskuttere et faktum er en litt uvanlig måte å skrive overskrifter på. [Hint 1] Oppfordringen var at Resett-leserne burde melde seg inn i KrF for å påvirke utfallet av Hareides manøver.
Tenker man konvensjonelt om Resett skulle man tro at ønsket var å påvirke KrF stikk imot Hareides ønske, for derigjennom å bevare en regjering fra «sin side». Så sikker var BT om dette at de skriver rett ut at aksjonen fra Resett handler om å «bevare Solberg-regjeringen». De bryr seg ikke en gang med å spørre meg. De tar det for gitt.
Men i artikkelen med oppfordringen, sto det ingenting utvetydig om hvilken kurs Resett-leserne burde styre KrF mot. Det var en oppfordring om å påvirke, men ikke til hva.
Og dagen før hadde jeg skrevet en lederartikkel som ytret ønske om at Hareide skulle vinne og ta med seg KrF til venstresiden. Ja, jeg ønsket at Venstre ville bytte side også, slik at vi endelig kunne se en «skikkelig» høyreside med H og FrP tre frem. Og det var alvor, om enn av det hypotetiske slaget.
I den grad jeg var konsekvent og antok at folk leste begge artikler, kunne man slutte at jeg dermed oppfordret Resett-leserne til å støtte Hareide, Bondevik, Støre, og indirekte også MDG, SV og Rødt. [Hint 2]
Spøkefullt alvor
Det burde være nok paradokser i kombinasjonen av de to artiklene til å få folk til å stoppe opp og undre seg om det hele var en aprilsnarr utenom sesong. Og når vi i spørsmålet under teksten inkluderte: «Dette er et kuppforsøk. Fy skam.» som et av svaralternativene, var det for ytterligere å varsle om å være på vakt. [Hint 3] Og i kommentarfeltet var det ganske mange som påpekte humoren i det.
Men til de som tok det blodig seriøst, skal det også unnskyldes og sies at det var flere aspekter av alvor – og også er forvarsel – i oppfordringen. Et lite parti som KrF kan påvirkes av godt organiserte krefter utenfra, særlig med slike regler de har utstyrt seg med. Ja, kanskje det var noen som allerede hadde kommet Resett i forkjøpet? Og det er verken etisk eller politisk gitt at det er de tradisjonelle partiene eller måtene å øve innflytelse på som vil virke og bli akseptert som enerådende i fremtiden.
Og med å kaste inn en slik brannfakkel i grenseland mellom spøk og alvor og det virkelige og uvirkelige, tvinges selvrefleksjonen i norsk offentlighet noen hakk videre, og vi kan få noen forvarsler om en tid som kommer.
Det er også tydeliggjort at hvem som deltar i partidemokratiet anses bestemmende for hva politikken blir, en referanse til konsekvensene av den demografiske og kulturelle endring i Norge og etablissementets totale benektelse av nettopp det faktum.
De store norske mediene, inkludert «flaggskipet» Dagsrevyen, har nå dekket denne saken. Og så vel Hareide som politikere til høyre og venstre har tatt avstand fra de «ufine» metodene til «ytre høyre» og «det høyreorienterte nettstedet Resett» (Dagsrevyens ord) Det er tydelig at vi har våre deplorables i Norge også – de som leser her.
Fatwaen trekkes tilbake
Og skulle det likevel være noen tvil etter disse ord: Den eksplisitte oppfordringen til Resett-leserne om å melde seg inn i KrF blir herved opphevet.
Vi får heller la et tusentalls aktive KrF-politikere lokalt og sentralt avgjøre denne viktige saken for Norge i fred.
Og det er ingen spøk.
NB. Resett har søkt KrF om akkreditering for tre journalister til landsmøtet. Vi håper det innvilges, og at det ikke bæres nag. Vi skal love å oppføre oss i henhold til skikk og bruk.