Den siste tiden har FNs Compact for Migration skapt debatt i Resett, og engasjement i sosiale medier, og onsdag ettermiddag drøftet Fremskrittspartiet migrasjonsavtalen i sin stortingsgruppe. Der kom det for en dag at det er stor motstand mot at Norge slutter seg til avtalen blant partiets representanter.
FNs Compact for Migration vil innebære at landene som takker ja bør åpne nye, legale veier for migranter, og bekjempe «fremmedfiendtlighet» og «hatkriminalitet». USA og Ungarn har allerede trukket seg ut. Også Østerrike og Danmark har utrykket bekymring, og kan komme til å trekke seg de også. I Norge har avtalen knapt vært omtalt i gammelmedia. Diskusjonene har primært foregått i nye og sosiale medier.
Resett har publisert flere kritiske meningsinnlegg om avtalen. Også Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim har skrevet en kommentar. Det er også blitt opprettet en underskriftskampanje mot avtalen.
Mange har etterlyst et tydelig standpunkt fra norske politikere, særlig fra Fremskrittspartiet. Partiets stortingsgruppe diskuterte GCM onsdag ettermiddag. Der ble det besluttet at partiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim skal uttale seg på vegne av stortingsgruppen i dette spørsmålet. Han forteller Resett at han har fått et tydelig signal fra gruppen om at dette er en avtale partiets representanter er imot, fordi man anser at den kan tvinge frem liberaliseringer i innvandringspolitikken.
– Vi hadde et gruppemøte i dag, der vi blant annet diskuterte Global Compact for Migration. Jeg har fått et tydelig signal fra gruppen om at dette er en avtale man er imot. Vi kan ikke se behovet for en slik avtale. Vi ser at den har noen positive sider, men vi vet også at disse i stor grad allerede er innarbeidet i dagens regelverk. Derimot ser vi at noen punkter kan være med på å presse frem en liberalisering, sier Helgheim.
Han påpeker at Norge, som andre vestlige land, har for vane å implementere FN-regler, mens andre land ikke gjør det. Dette skaper en skjevhet, og således kan en avtale som GCM lede til liberaliseringer i Norge, selv om den ikke er bindende.
– For min del har jeg vært mest bekymret fordi slike ting gjerne begynner et sted, med en signatur, så baller det på seg. Da kan vi ende opp med at vestlige land, som pleier å implementere slike avtaler, gjennomfører det, mens andre land, som ikke har pleid å implementere, ikke gjør det. Det kan dra politikken i liberal retning. Det er ikke det hverken Norge eller Europa trenger nå, slår FrP-politikeren fast.
Helgheim minner om at det er Regjeringen som fatter den endelige avgjørelsen.
– Vi får nå se hva Regjeringen lander på. Dette er ikke en sak det skal voteres om i Stortinget. Det er Regjeringen som forhandler, og tar en avgjørelse på om man skal signere. Derfor vil ikke saken bli behandlet i stortingsgruppen. Men fordi vi synes saken er viktig, tar vi den opp til diskusjon og gjør det klart hva gruppen mener, så våre representanter i Regjeringen vet hvor vi står. Foreløpig har Regjeringen ikke besluttet noe som helst. Men de må ha fattet en avgjørelse før 10. desember, opplyser han.
Helgheim vil likevel mane til nøkternhet i omtalen av avtalen. Mange har kommet med svært dystre spådommer om hva resultatet kan bli dersom Norge signerer avtalen, og ikke alle har rot i virkeligheten.
– Det har vært viktig for meg å beskrive saken korrekt. Det har versert mange til dels ville konspirasjonsteorier, alt fra tredje verdenskrig og invasjon til hundrevis av millioner av mennesker fra Afrika til Europa, og dette er helt feil. Vi tjener ikke noe på å overdramatisere. Går man inn og leser punktene ser man at det er noen punkter som ikke betyr så mye, noen som er gode, men så er det en del formuleringer og punkter som bekymrer oss.
Etter nøye vurdering har Helgheim konkludert med at han er imot avtalen. Han tror også at FrP er det eneste partiet i nasjonalforsamlingen som bekymrer seg for denne avtalen.
– Denne typen saker jobber vi grundig med. Jeg har brukt mye tid på dette, lest og tilegnet meg kunnskap, samt forhørt meg med andre. Konklusjonen er at jeg ikke støtter avtalen, og det har jeg fått støtte for i partiet. Vi er nok det eneste stortingspartiet som er opptatt av, og som ser, hvordan denne avtalen kan lede til liberaliseringer i innvandringspolitikken.
Det gjenstår nå å se hvordan Regjeringen stiller seg til saken.
– Skulle Regjeringen si ja, er det naturlig at vi løfter diskusjonen i FrP igjen. Vi er imot denne avtalen, sier Helgheim i en kommentar han ønsker inkludert etter at artikkelen først ble publisert på Resett.
Det later til at et folkelig engasjementet mot GCM er i ferd med å ta form. På opprop.no er det blitt opprettet en underskriftskampanje for å få stanset planene.