Sin vane tro er musene igjen ute og provoserer bjørnen. Sagt annerledes, men med samme ulogikk: minipartiet KRF, ved leder Hareide, strutter igjen over av grunnløs selvtillit og kravstorhet. I ovennevnte dyreverden ville musene selvsagt umiddelbart blitt tilintetgjort. Hva skjer i vår menneskelige politiske verden?
Det utrolige og naturstridige skjer, enda en gang, at bjørnen legger seg ned, logrer med sin politiske hale og ber om imøtekommenhet! Den sterke parten glemmer sin overlegne størrelse. Hva verre er, den sterke glemmer eller ser helt bort fra sitt ansvar for sitt store antall velgere! Samtidig synes de små helt å ha glemt at de er nettopp små og ubetydelige og har tilsvarende lav oppslutning i folket.
Hvordan er slik omvendt logikk og neglisjering av folkets stemmegivning mulig? Først og fremst viser dette selvsagt og med all tydelighet at vårt demokrati ikke kun er modent, men til de grader overmodent! Vårt latterlige politiske system gjør ved dette vår valgdeltakelse til en formalitet uten betydning og innhold!
Gang på gang, budsjett etter budsjett, ignoreres folket og dets ærlige forsøk på deltakelse i et demokrati de tror fungerer. Riktigere betegnelse på dette sviket enn skandaløst finnes neppe. Våre sentrale politikere enten ser ikke dette eller tør ikke gripe fatt i det. Nei, egne posisjoner er langt viktigere enn at demokratiet fungerer tilnærmet etter intensjonen! Igjen melder betegnelsen skandaløst seg!
Man kan kanskje ikke forvente at minipartiene og minipolitikerne nevnt ovenfor skal innse sin helt manglende oppslutning og ta konsekvensen av dette. Derfor griper de muligheten vårt svake og overmodne demokrati gir dem. Noe annet ville nok være for store krav til den personlige integriteten de overhodet ikke har.
Skjønt, hva med regjeringspartiene og Arbeiderpartiet? Disse synes åpenbart også at folkets stemmegivning og Stortingsvalgene ikke er interessante faktorer.