Hanne Bjurstrøms innlegg «Hvordan kan vi få til likelønn?» (DN, 19/10) vitner om en person som i sin argumentasjon «beviser» at sin ombudsrolle er overflødig og kan nedlegges – alternativt ikke er rett person for stillingen.
Hun fremfører løsninger for å oppnå likelønn viss kontinuerlig/fortsatte forskjeller er illustrasjon og bevis på manglende likestilling i Norge:
– Det finnes tre enkle svar på det kompliserte spørsmålet, selv om det viser seg til slutt at svarene ikke er så enkle likevel, skriver hun:
- Vi kan endre hva menn og kvinner tjener: Mindre lønn til menn og/eller mer lønn til kvinner vil redusere lønnsgapet.
- Vi kan endre hvor menn og kvinner jobber: Det å få menn inn i kvinnedominerte jobber og/eller kvinner inn i mannsdominerte jobber vil redusere lønnsgapet.
- Vi kan endre hvordan menn og kvinner jobber: Det å redusere forskjeller i arbeidstid mellom menn og kvinner vil redusere lønnsgapet.»
Hva er det Bjurstrøm egentlig tar til orde for?
Hvis alle stillinger i utsatte industrier som krever iherdig innsats uten nevneverdig fleksibilitet skal lønnes likt med de(t) (kvinneflertall ifølge Bjurstrøm) med sikre stillinger i stat/kommune med stor fleksibilitet – synes antageligvis Bjurstrøm alt er bedre. Innsats etter evne og lønn etter behov må jo være tingen!
Hvis et overformynderi skulle bestemte yrkesvalget for den enkelte slik at like mange menn/kvinner og kristne/humanetikere/jøder/muslimer og vestlendinger/østlending/sørlendinger/nordlendinger er representert i alle yrkesgrupper, synes antageligvis Bjurstrøm alt er bedre. Deplorables selvsagt unntatt slik inkludering, samt enhver «middelaldrende hvit man». I tillegg er det mye god erfaring fra andre statsledere å etterfølge og etterprøve: Stalin, Pol Pot, Mao for å nevne bare de mest suksessrike.
Da Bjurstrøm fremlegger at flere kvinner jobber deltid på lavere timelønn enn det menn gjør grunnet omsorgsarbeid i hjemmet og hvis dette ble påtvunget men e.g. igjennom kortere arbeidstid for alle – synes antageligvis Bjurstrøm alt er bedre. Alle rettroende kommunister vet jo at en innføring av 5-timers dag skaper flere arbeidsplasser! Arbeidsløsheten sank med minst 30millioner under Stalin, med mer enn 100 million under Mao, og omtrent hver tredje borger under Pol Pot fant sin/samme permanente løsning.
Etter min mening er Bjurstrøm mer opptatt av en kommunistisk/totalitær/autoritær agenda enn av likestilling (som i «like muligheter») slik en liberal person ser det, meg selv inkludert.
Hvordan kan dagens norske samfunn og nåværende regjering tillate et slikt ombud å få virke «i blant oss» uten å irettesette Bjurstrøm skarpt og med en gang?
Alternativet er jo nettopp at Bjurstrøms agenda synliggjør at likestilling er så trygt etablert praksis i Norge at hele rollen og embetet kan nedlegges grunnet sin egen overflødighet. En regjering med triumviratet Solberg, Jensen, Grande skulle kunne klare gjennomføre det mesterstykket!