Jair Bolsonaro 7. oktober, 2018. (Foto: Mauro PIMENTEL / AFP)
annonse

Første runde av Brasils presidentvalg fant sted mandag 8. oktober, og utfallet ble en aldri så liten bombe. Som de færreste observatører hadde spådd på forkant endte en høyreorientert politiker ved navn Jair Bolsonaro opp med 47 prosent av stemmene – bare tre prosent under det som kreves for en direkte valgseier. På andreplass kom kandidaten til den venstreorienterte Fernando Haddad, med 29 prosent av stemmene.

Det kommer derfor til å holdes en avgjørende valgrunde mellom de to gjenværende kandidatene den 28. oktober før det blir klart hvem som blir Brasils nye president. I Brasil, som i resten av de demokratiske delene av verden, har sentrumspartiene stort sett forvitret, og brasilianerne har valget mellom to kandidater godt plantet på hver sin side av det politiske spekteret.

Brasil holder fortsatt på å komme seg etter den lengste økonomiske nedgangen i landets historie, og mange brasilianere har ennå ikke sett noe forbedring i deres livssituasjon etter at resesjonen bet seg fast i landets realøkonomi. Ifølge Anna Prusa, medarbeider på brasilinstituttet i tenketanken The Wilson Center, er hovedtemaene i valget korrupsjon, sikkerhet og økonomi.

annonse

Videre, flere år med økonomisk vanstyre, voksende kriminalitet og økende korrupsjon har satt sine spor i det brasilianske samfunnet. Ifølge William Waack, professor i statsvitenskap på Universitetet i São Paolo, står Brasil foran en smertefull tid, uansett hvilken kandidat som vinner.

Kandidatene

Jair Bolsonaro. (Foto: Mauro Pimentel / AFP)

På den ene siden står Jair Bolsonaro – en tidligere militæroffiser. Han er på mange måter en rebell i brasilianske politikk og står godt plantet på høyresiden hvor han leder det liberalsosiale partiet Partido Social Liberal (PSL). Selv om han har sittet i den brasilianske nasjonalforsamlingen siden 1991 blir han sett på som outsider. Bolsonaro har gått til valg på ultra-liberal økonomisk politikk i Chicago-skolens ånd, samt ved å fremme tradisjonelle (kristne) konservative sosiale verdier.

Bolsonaro blir derfor ofte portrettert som en høyreekstremist i den internasjonale pressen. Gitt tidligere kontroversielle uttalelser i offentligheten, har han blitt utskjelt som blant annet en rasist, kvinnehater, homofob, fascist, nazist, autokrat osv. i diverse fora og medier. Han har således blitt sammenlignet med alt fra Donald Trump til Rodrigo Duterte til Abdel Fatah al-Sisi i den liberale pressen.

Fernando Haddad. (Foto: NELSON ALMEIDA / AFP)

På den andre siden står det brasilianske arbeiderpartiets Partido dos Trabalhadores (PT) kandidat – Fernando Haddad. Han er den tidligere borgermesteren i São Paolo, en akademiker og håndplukket av den forhenværende populære presidenten Luiz Inácio Lula da Silva. Haddad er en person som på alle måter representerer Brasils politiske etablissement – og dagens politiske og økonomiske status quo.

Brasil står derfor nå foran et veiskille. Gitt de forskjellige kandidatenes veldig forskjellige profiler, kommer utfallet av dette presidentvalget til å få store ringvirkninger for landet i tiden fremover. Det blir enten mer av det samme – eller en helt ny vei staket ut for Sør-Amerikas største økonomi og mest folkerike stat.

annonse
annonse

Ifølge Marco Antonio Villa, en velrespektert brasiliansk historiker og politisk kommentator, er det udiskutabelt at Bolsonaro kommer til å bli Brasils neste president. Forspranget til den eks-militære kongressmannen er rett og slett for stort. Brasil kommer derfor til å ta en voldsom sving til høyre, noe som vi har sett i resten av den demokratiske verden i løpet av de siste årene.

Bakgrunnen – ødelagt økonomi og skyhøy kriminalitet 

Ifølge den brasilianske økonomen Pedro Paulo Zahluth Bastos, har Brasils økonomiske utviklingsstrategi hovedsakelig vært dominert av en modell kjent som «statlig ledet distribusjonsutvikling» siden militærdiktaturet tok slutt i 1985. Modellen handler om å bygge opp store statskontrollerte firmaer som dominerer flere sektorer i den nasjonale økonomien, og samtidig tilrettelegge for økt etterspørsel i innenlandsmarkedet ved å opprettholde høye statlige investeringer i diverse offentlige prosjekter (som infrastruktur, skoler, sykehus, osv.)

Ved siden av å tilby generøse diverse sosiale programmer og økt minstelønn til landets befolkning, er det denne modellen PT har sverget til under sin regjeringstid fra 2003 til 2016. Det hele så lenge rosenrødt ut for Brasils økonomi under PTs regjeringstid med solid vekst, økte realinntekter og mindre fattigdom. Men så kom kollapsen i de internasjonale råvareprisene i 2012-2015 – noe som gikk hardt ut over landets realøkonomi.

En blødrød dag på børsen i São Paolo, 15. juni 2015. Foto: AFP/YASUYOSHI CHIBA

Brasil eksporterer råvarer i store kvantum, så nedturen gjorde store utslag på landets økonomi, som gikk inn i en dyp resesjon som det så vidt har kommet seg ut av. Per dags dato, er Brasils BNP fortsatt rundt 7 % under toppnivået i 2014, noe som cirka tilsvarer 2009-tallene. Som en konsekvens av denne utviklingen, har arbeidsløsheten skutt til værs og ligger nå på historisk høye 12,88%, noe som tilsvarer de svakeste tallene på rundt 20 år.

annonse
Et medlem av Rio de Janeiros militære politiets spesielle enhet (Choque) deltar i en operasjon på Complex do Alemao favelaen i Rio, Brasil, 16. juli, 2018. / AFP FOTO / Mauro PIMENTEL

Ved siden av store økonomiske problemer, har også kriminaliteten skutt til værs under PTs regjeringsperiode. Ifølge den brasilianske tenketanken Igarapé, har Brasil flere mord enn noe annet land i verden. Mellom 1996 og 2015 økte antall mord fra 35.000 til over 54.000 hvert år. I 2017 har dette tallet steget til over 62.000, noe som representerer en økning på ca. 77% på litt over 20 år. Den endemiske kriminaliteten koster landet astronomiske summer – kalkulert til hele 4% av brutto nasjonalprodukt (BNP) hvert eneste år.

En slik utvikling – hvor økonomien synker igjennom gulvet og kriminaliteten slår igjennom taket – har naturligvis skapt stor frustrasjon hos den gjennomsnittlige brasilianske velgeren. Store deler av befolkningen holder PT ansvarlig for utviklingen og oppslutningen rundt den statsdominerte økonomiske utviklingsmodellen faller stadig. Resultatet har blitt at støtten for Bolsonaros liberalistiske økonomisk politikk – kjent som «eksport-orientert utvikling» – stadig får mer vind i seilene.

Luftfoto av en demonstrasjon til støtte for Jair Bolsonaro på Paulista Avenue, i Sao Paulo, Brasil 30. september 2018. (Foto av Miguel SCHINCARIOL / AFP)

Den statsdominerte utviklingsmodellen møter veggen – ineffektivitet og korrupsjon 

Så lenge det internasjonale råvaremarkedet var brennhett, kunne Brasils statsdominerte økonomiske utviklingsmodell levere stabil vekst, men da råvareboomet omsider tok slutt, kom opplagte svakheter til overflaten. Modellen har gjort Brasils økonomi til en av verdens minst frie og tilrettelagt for en korrupsjon som har nådd epidemiske proporsjoner.

Ifølge en rapport av James M. Roberts and Gabriel de Arruda Castro fra tankesmien Heritage Foundation, dominerer brasilianske statseide firmaer mange sektorer i den nasjonale økonomien. Det er også mange store private og hybride selskaper som er overbeskyttet mot markedskreftene og internasjonal økonomisk konkurranse. En slik ordning tilrettelegger for økonomisk tilkarringsvirksomhet (rent-seeking) og skyhøy korrupsjon.

annonse

Videre, ifølge Paulo Sotero, direktør for brasilinstituttet i tenketanken The Wilson Center, har flere tiår med en slik økonomisk politikk gjort Brazil til en av de mest lukkede og minst konkurransedyktige mellominntektslandene i hele verden. Brasil er nå rangert som 153 av 180 land på Heritage Foundations økonomiske frihetsindeks.

Den statsdominerte utviklingsmodellen har også gitt grobunn for en voldsom korrupsjon. Politikere og statseide firmaer er kjent for å forhandle store kontrakter i offentlige prosjekter mellom seg til oppblåste priser for å skumme fløten. Brasil er nå rangert som verdens 97. mest korrupte land av 180 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

I denne sammenhengen har flere politikere fra flere politiske partier blitt tiltalt og dømt for korrupsjon. Politikere fra PT har vært spesielt involvert, inkludert tidligere president Lula, som for øyeblikket soner en dom på 12 år for grov korrupsjon under sitt presidentskap.

8. juli, 2018. Brasils tidligere president, Luiz Inácio Lula da Silva, som for øyeblikket soner en 12 års dom for korrupsjon. (AP Photo/Andre Penner, File)

Intervju med en tilhenger av Jair Bolsonaro – Brasils neste president

Som nevnt tidligere, gitt hans voldsomme forsprang etter første valgrunde, må det et aldri så lite underverk til for at Jair Bolsonaro ikke blir Brasils neste president. Men hva er det som er så tiltrekkende med ham? Hvorfor oppnådde han hele 47 % av stemmene i første valgrunde på tross av all den negative omtalen i media?

For å bli litt klokere på situasjonen, har Resett tatt kontakt med brasilianeren Cleo Otterbech som er gift med en nordmann og bor i Norge, og en Bolsonaro-tilhenger, for å få hennes betraktninger om presidentkandidaten og hans popularitet.

Bolsonaro er utvilsomt godt plantet på høyresiden og har gått til valg på en meget konservativ høyrepolitikk –  både på det økonomiske og verdimessige plan. En annen viktig grunn for hans høye popularitet er at han aldri har blitt tatt for å være involvert i korrupsjon.  Cleo Otterbech mener at slik ærlighet og politikk resonnerer godt med den gjennomsnittlige brasilianske velgeren, som har fått nok av PTs styresett:

– Bolsonaro har blitt populær fordi han har fremmet en politikk som er den motsatte av PTs på en rekke områder. Etter 13 år med makten har ikke PT levert det de har lovet, argumenterer Otterbech.

En viktig grunn til Bolsonaros popularitet har med økonomi å gjøre. Han gikk til valg med løfter om økonomisk liberalisering i form av omfattende privatiseringsprogrammer av statseide bedrifter, lavere skatter og kutting i diverse sosiale generøse velferdsprogrammer –  iverksatt av sosialistregjeringen som har styrt Brasil de siste 12 årene. Otterbech forklarer nærmere: 

– Økonomien i Brasil går ikke bra. PT har vanstyrt den i en årrekke. Arbeidsledigheten i Brasil har for eksempel aldri vært så høy som den er nå (ca. 12,9%). Videre, under PTs ledelse, har staten vokst seg enorm. Mange bedrifter er statseide, og de er ofte veldig dårlig styrt.  Bolsonaro ønsker derfor å snu opp ned på PTs økonomiske politikk som har skapt en rekke problemer for Brasil. Han fremmer en politikk hvor staten skal være minimal. Han mener at minst mulig skal være statlig og mest mulig privat – det er dette Brasil trenger nå.  

Relatert til dette, mener mange brasilianere at landets statsdominerte økonomiske utviklingsmodell legger opp til en enorm korrupsjon blant landets politikerklasse, og ser ikke noe annen mulighet enn å gravlegge hele modellen og starte helt på nytt for å få bukt på problemet. I denne sammenhengen har Bolsonaro tilsynelatende en plettfri vandel når det kommer til korrupsjon – noe som resonnerer godt med den gjennomsnittlige brasilianeren:

Vi har prøvd PTs politikk i mange år og har sett konsekvensene av den med våre egne øyne. Når et selskap er statseid, blir det mye korrupsjon, fordi poltikerne bestemmer hvem som skal styre disse selskapene – og PT er tungt involvert. Det er et kjempestort problem som Bolsonaro ønsker å få bukt på. Han har ikke vært involvert i korrupsjon. Mange har forsøkt å stemple ham som korrupt, men de har ikke lykkes. Det er derfor han er veldig populær.

Bolsonaro har også lovet en mye tøffere politikk mot kriminalitet – inkludert strengere straffer og økte fullmakter til politi for å anvende mye hardere metoder for å gå etter kriminelle – noe som han har fått hard medfart for i internasjonale medier. Politikken virker dog å resonnere godt med gjennomsnittsbrasilianeren, som mener PT har vært altfor snille i kampen mot Brasil endemiske kriminalitet, og på mange måter beskytter de kriminelle i stedet for ofrene:

Kriminaliteten har vokst mye under PTs regjeringstid de siste 13-14 årene. PT har lenge fremmet en politikk som beskytter de kriminelle i stedet for ofrene. Vi har et stort problem i Brasil med høy kriminalitet og over 62.000 drap hvert år, og det er ikke nok plass til alle de kriminelle i fengslene. Det PT har gjort for å løse problemet er å introdusere lover slik at kriminelle får kortere soningstider. I dette valget, har PT etablert en regjeringsplan som sier  at kriminelle som har gjort mindre alvorlige forbrytelser skal slippes for å frigjøre plass i fengslene, sier Otterbech og fortsetter: 

– Hvis dette skjer, så kommer mange av politikerne som sitter i fengsel for korrupsjon til å slippes ut. Haddad og PT vil blant annet slippe fri Lula som er dømt til fengsel i 12 år for korrupsjon hvis de vinner valget. Mange brasilianere har vist sin misnøye med denne politikken. Bolsonaro vil gjøre om på denne politikken og gjøre straffene strengere. Han vil fjerne reglene som slipper kriminelle ut tidligere og bygge mer fengsel i stedet.

Med tanke på Bolsonaros rykte om å være en høyreekstremist, sier Otterbech at det ikke stemmer og konkluderer:

– Det er mange som har ønsket å stemple Bolsonaro som en fascist, nazist, kvinnehater, homofob, rasist, osv., men dette er bare tull. Det som er med Bolsonaro er at han ikke er politisk korrekt eller diplomatisk. Han snakker først og tenker etterpå. Så han sier mange ting som folk kan bli sjokkert av. Bolsonaro har støtte blant hele befolkning i Brasil – på tvers av etniske skillelinjer og kjønn. Det er både svarte og homofile, samt et flertall av kvinner som støtter ham mot Haddad. Det er bare å ta en titt på statistikken, som taler for seg selv.

Kilde: President Research 8-9 Oktober 2018 – Infomoney

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon