Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, det gamle NTH bygget t.h. (før Norges Tekniske Høgskole) Foto: Gorm Kallestad, SCANPIX

NTNU i Trondheim blir i Universitetsavisa kritisert av professor Kristian Gundersen ved UiO og juristen Anine Kierulf for måten skolen håndterte et intervju med førsteamamanuensis Øivind Eikrem som ble publisert i Resett. De to reagerer særlig på dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar».

annonse

For en stund siden ble førsteamanuensis og forsker ved Institutt for sosialt arbeid Øyvind Eikrem intervjuet av Resett om dobbeltdrapet involverende såkalte enslige mindreårige asylsøkere i Trondheim for noen uker siden. Intervjuet skapte reaksjoner på NTNU, og Eikrem ble kalt inn på teppet til sin instituttleder, som i en e-post til Resett skrev at Eikrems intervju gjorde at «hele instituttets omdømme ble skadet». Dette skapte sterke reaksjoner, og mange støttet Øyvind Eikrem. Etter dette kom Rektor Gunnar Bovim og dekan Marit Reitan på banen og presiserte at Eikrem ikke hadde gjort noe galt.

Likevel blir nå ledelsen ved NTNU gjenstand for kritikk fra professor Kristian Gundersen ved UiO. Han er særlig kritisk til en kronikk Marit Reitan skrev i etterkant av hendelsen, der hun betoner betydningen av det hun kaller ytringsansvar. Gundersen sier at man ikke kan legge inn reservasjoner når man forsvarer ytringsfriheten.

– Jeg hoppet i taket da jeg leste innlegget hennes. Her viser hun en fullstendig mangel på innsikt i både de juridiske og de mer prinsipielle sidene ved akademisk frihet. Hun sier «vi er kompromissløs forkjemper for retten til å ytre seg, men …» Er man kompromissløs er det vel ikke noe «men»? Jeg sier med Salman Rushdie: «Jeg slutter å lytte når jeg hører noen si at de er for ytringsfrihet, men …» Man forsvarer retten til å ytre seg, punktum.

Ordet ytringsansvar har professor Gundersen lite til overs for.

– Det er et ytterst problematisk begrep. Så lenge man holder seg innenfor straffeloven, skal man ikke stilles til ansvar for sine meninger på andre måter enn med med motargumenter. Når Eikrem kalles inn på teppet hos sin instituttleder er det ikke faglige motargumenter, det er maktbruk, sier han.

Marit Reitans innlegg legitimerer adferd lik den instituttleder Riina Kiik fremviste etter Eikrems Resett-intervjuer, mener Kristian Gundersen. Han bekymrer seg for at andre NTNU-ansatte nå vil bli mer forsiktige med å uttale seg i faglige spørsmål.

– Når hun kommer trekkende med «ytringsansvar» i kjølvannet av Eikrem-saken legitimerer hun instituttlederens inngripen, og da er jeg nokså sikker på at folk ved NTNU blir mer forsiktige med hva de tør si i det offentlige rom.

Også jurist Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, reagerer på Marit Reitans innlegg i Universitetsavisa. Hun mener at det er upassende å betone ytringsansvar, når Øyvind Eikrem har ytret seg på en måte som er innenfor den ytringsfriheten han har.

– Det meste av hva Reitan skriver her, ville vært ukontroversielt – dersom det hadde dreid seg om et innlegg i et seminar om ytringsfrihet og dens grenser. Men her tar dekanen ordet i en sammenheng hvor det er snakk om en vitenskapelig ansatt som er kallet inn av sin instituttleder til en korrigerende samtale til tross for at han har ytret seg godt innenfor sin ytringsfrihet. At ansvarlig dekan da velger å snakke om ytringsansvar framfor å forklare begrunnelsene for at vi beskytter ytringsfrihet generelt og akademisk frihet spesielt, framstår i denne konteksten som en understrekning av grensenes betydning, snarere enn frihetens, sier Kierulf.

Hun sier til Universitetsavisa at Reitans budskap i kronikken ikke fremstår som et forsvar av ytringsfriheten, når det meste av teksten handler om ytringsansvar.

– Dekan Reitan ender opp med å fokusere på unntakene – ytringsfrihetens begrensninger – framfor å løfte fram hovedregelen – at ytringsfrihet skal gjelde. Dette er ikke bare juridisk problematisk, men også pedagogisk: Selv om man bedyrer at man er for friheten, blir budskapet det motsatte dersom man bruker mesteparten av fremstillingen på det ansvaret friheten – av ulike grunner – bør utøves under, sier Kierulf.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.