Erfaren journalist, som ble skviset ut av sensorjobb på grunn av artikler hos Resett, tar saken til Diskrimineringsnemda.
Den erfarne journalisten, som i mange år var sensor på medialinjen ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad, har ment seg skviset ut av Østfold fylkeskommune på grunn av artikler han skrev i Resett.
Han har tatt opp saken med fylkeskommunen, som langt på vei erkjenner at han ble «tatt av» som sensor på grunn av hans artikler.
Heidi Wang Erlandsen, som er seksjonssjef for Eksamen, fagprøver og dokumentasjon i Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune, skrev i et svar til den tidligere sensoren i april i år hva rektor Pål André Ramberg ved Glemmen videregående skole hadde fortalt i sakens anledning
«Vi viser til at det har kommet reaksjoner på at NNs navn står på artiklene hos Resett og at dette ses i direkte sammenheng med at Glemmen videregående skole vurderer å ikke bruke hans kompetanse på sensurering våren 2018.»
Det heter videre fra rektor:
«I tillegg til dette vedkjenner skolen seg at de vil prioritere andre sensorer, også med utgangspunkt i at våre kompetansemål er knyttet til andre etiske retningslinjer enn det Resett forholder seg til bl.a. «Vær varsom-plakaten» vs «Resett-plakaten.»
– Veldig tydelig svar
– Stort tydeligere enn dette kan det neppe sies. Det er altså artiklene jeg skrev på min egen Facebookside, og som senere ble publisert hos Resett, som danner grunnlag for at jeg ikke lenger kunne være sensor ved Glemmen videregående skole, sier eks-journalisten, som foretrekker å være anonym.
Han hevder brevet fra Wang Erlandsen med all tydelighet forteller at skolen har ønsket å pynte på saken ved også å tilføye andre motiver for at han etter nærmere ti år ikke lenger kunne være sensor ved medialinjen på Glemmen videregående skole.
– Ytringsfrihet er et av områdene ved medialinjen på Glemmen lærerne sørger for at elevene blir kjent med. Når det så kommer til min ytringsfrihet stiller saken seg åpenbart helt annerledes, sier eks-sensoren.
Klager til administrasjonen i fylkeskommunen og henvendelser til Østfold fylkeskommunes politikere har ikke gitt noe resultat, og heller ikke hos Jan Tore Sanner (H) i Kunnskaps- og integreringsdepartementet var det respons å få.
Fra Kunnskaps- og integreringsdepartementet ble saken sendt til Utdanningsdirektoratet tidligere i år, og derfra ble det konkludert med at det var Glemmen videregående skole som selv valgte sensorer, og man ønsket ikke å uttale seg om ytringsfrihet.
Les også: Utdanningsdirektoratet ønsker ikke å svare på om de er opptatt av ytringsfrihet
Deretter ble Likestillings- og diskrimineringsombudet kontaktet i april i år og etter purring i høst kom svar.
– Svaret jeg nå mottok fra Likestillings- og diskrimineringsombudet sammenfaller med hva min oppfatning er av saken. Jeg ble skviset ut fordi man mente mine meninger og artikler ikke var akseptable.
– Det er altså ikke min faglige tyngde som reelt sett er svekket, men at jeg har meninger om at norske medier ikke gjør jobben sin som «den fjerde statsmakt», spesielt knyttet til forhold rundt innvandring og integrering, som er avgjørende for skolens valg om å fjerne meg, sier den tidligere sensoren.
– Kan være forskjellsbehandlet
Likestillings- og diskrimineringsombudet slår fast at man ikke har mandat til å gripe an denne saken.
– Vi behandler ikke klager på diskriminering lenger. Fra 1.1. 2018 er det Diskrimineringsnemnda som behandler slike saker. Du kan klage til dem, skriver seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet Ragnar Lie i et brev til den tidligere sensoren Resett har hatt tilgang til, og Lie tilføyer:
– Utfra det du skriver mener vi det kan være grunn til å tro at du har blitt forskjellsbehandlet på grunn av politisk syn. «Grunn til å tro» er vilkåret som må være oppfylt for at du skal kunne få medhold i en klage på diskriminering. Dersom den som håndhever loven finner at det er grunn til å tro at det har skjedd diskriminering må motparten dokumentere at det ikke har skjedd diskriminering. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven § 37.
Den tidligere sensoren bekrefter overfor Resett at saken vil bli sendt Diskrimineringsnemda.
– Trist utvikling i pressen
– De artiklene jeg har skrevet, og som Resett har publisert, tar for seg blant annet faglige forhold knyttet til mediene og det jeg opplever som tendensiøs pressedekning. Områdene «klima» og «innvandring» er noe folk i sin alminnelighet er svært opptatt av, og dessverre har vi i Norge et noe ensidig fokus i media på begge områder, sier den tidligere sensoren.
Han mener norsk presse svikter sitt samfunnsoppdrag, og velger bort de intervjuobjektene som ikke er «innvandringsvennlige nok» og i andre sammenheng ikke er «klimaskeptiske nok».
– Det er lite nyansert det vi i all hovedsak ser hos de etablerte mediene om klima, innvandring og tilhørende integrering. Når det gjelder innvandring og integrering er det et tema som er høyt på agendaen i mange land i Europa. Norske mediehus, NRK og TV2 synes å være mest opptatt av å oppdra sine lesere, lyttere og seere til å bli mer innvandringsvennlige kontra det å gå i dybden på temaet.
– Min oppfatning er at norske medier «har valgt side», og at man underslår negative sider knyttet kulturelle og økonomiske konsekvenser av sterk innvandring. I Sverige har debatten om innvandring og integrering vært feid under teppet i årevis. Svenske medier har hatt en bevisst strategi for å tilsløre fakta og stemple også de som har tatt til orde for en edruelig debatt om innvandring som fascister eller rasister.
– For Sveriges del har «følelses-politikk» og manglende konsekvensutredninger knyttet til sterk innvandring fra myndighetenes side påført landet skade. Når pressen har vært så fraværende i Sverige, og endog pyntet på sannheten, har det skapt en vanskelig situasjon for landet som kan være uopprettelig. Det er skremmende å se at norsk presse legger seg i det samme sporet som det mediene har gjort i Sverige, avslutter han.