Time Warner-bygningen i New York ble onsdag evakuert etter funn av en mulig rørbombe. Den angivelige bomben er av samme type som Barack Obama og Hillary Clinton har fått. Bygningen inneholder blant annet CNNs New York-studio og et større kjøpesenter. Foto: NTB scanpix/AP/Kevin Hagen

Allerede i den aller første nyhetssendingen etter at det ble kjent at CNN og flere kjente demokrater hadde mottatt en hjemmelaget rørbombe, kom Pål T. Jørgensen på TV2 med de første spekulasjonene om at det sannsynligvis må være Trump sitt såkalte «hat» som har inspirert en politisk fanatisk tilhenger til å sende ut bombene. Ifølge Pål T. Jørgensen uttrykker Trump sitt «hat» i alle sine taler til sine tilhengere og dette «hatet» smitter over på hans tilhengere og får dem til å begå voldshandlinger.

Pål T. Jørgensen har, sammen med Fredrik Græsvik, aldri forsøkt å skjule sin intense antipati mot Donald Trump, og rørbombene må tydeligvis ha kjentes som en kjærkommen anledning til å koble Trump direkte til voldelige handlinger og gi ham skylden for dem. Dette er velkjent taktikk fra venstresiden gjennom flere tiår, der de stadig vekk gir personer de er politisk uenige med ansvaret for å legitimere og stimulere til vold pga sine politiske synspunkter.

Mange var raskt ute med å gi FrP skylden for ABBs grusomme terror, og hver gang Ap eller Ap-politikere opplever «hat» eller trusler, kommer de samme amatørmessige og overforenklede analysene: Det er Listhaug sin skyld, det er FrP sin skyld, det er høyresidens skyld. Men er det virkelig så enkelt?

Før jeg går videre, la meg bare understreke at jeg er en fredelig og vennlig mann, som selvsagt ikke ønsker å forsvare verken trusler, sjikane eller politisk vold. Men jeg må innrømme at jeg stor interesse for å forsøke å forstå hva slags psykologiske mekaniser som egentlig går forut for at mennesker mister helt selvbeherskelsen og tyr til trusler og vold.

Og jeg er helt sikker på at de analysene som f eks Pål T. Jørgensen presenterer er overforenklede, overfladiske og spekulative. Jeg tror nemlig vi må lete helt andre steder og i et helt annet hat for å finne ut hva som trigger raseriet til Trump-tilhengere. Følger man ulike nyhetsmedier som dekker amerikansk politikk, synes det nemlig åpenbart at det finnes et utpreget hat, ikke blant Trumps tilhengere, men i langt større grad blant fanatiske motstandere av Trump.

Selv ellers sindige demokrater har f eks ikke gått av veien for å vise forståelse for at Trumps talskvinne blir nektet servering på restauranter, og er heller lunkne til å ta avstand fra fanatiske folkemasser som skriker ut sitt hat mot Trump og uttrykker at han burde skytes eller henges. Trumps talskvinne er forøvrig den aller første i sin rolle som må ha konstant politibeskyttelse pga alle truslene mot henne. Mange kaller dette sydende hatet mot Trump for «det gode hatet» fordi det dyrkes frem av dem som mener å være «de gode», som vil bekjempe «den onde» Trump.

Slik jeg kjenner menneskenaturen, så er det dette hatet mot Trump, som i aller størst grad trigger raseriet hos Trumps tilhengere, mens det å høre på Trump tale i mye større grad vekker sympati og gjenkjennelse. Trump sier det som skal sies, og det er hans tilhengere såre fornøyd med. Mens den nedlatende, foraktfulle og hatende tonen som kommer fra journalister og demokratiske politikere, vekker det motsatte, nemlig raseri, og det igjen kan trigge ubalanserte mennesker til å begå overilede handlinger.

I denne sammenhengen kan det også passe godt å kommentere Jonas Gahr Støres stadig gjentatte påstander om at alt som har kommet av trusler mot Ap og AUF’ere de siste måneden er Sylvi Listhaug sin skyld. Hun har, i følge Støre ,inspirert til hat mot Ap og Utøya-overlevende fordi hun offentliggjorde en post på Facebook der hun i den konkrete saken om hvor lett eller vanskelig det skulle være å frata fremmedkrigere passet, påsto at Ap i denne helt konkrete saken satte terroristers rettssikkerhet over nordmenns trygghet.

Jeg kan overhodet ikke huske at mediene meldte om at det plutselig dukket opp en masse hets i sosiale medier pga dette Facebook-innlegget. Først noen dager senere fant Ap på at de kunne utnytte dette Facebook-innlegget, som altså overhodet ikke hadde noe med Utøya eller terroristen å gjøre til grov hets av Listhaug. Og Støre og andre kom med fullstendig ubeherskede og oppkonstruerte påstander om at Listhaug bevisst nørte opp under det samme hatet som fikk terroristen til å begå massedrap på AUF’ere, og da begynte reaksjonene etter hvert å komme i sosiale medier og i form av trusler mot Utøya-overlevende.

Det burde synes ganske åpenbart for alle som evner å foreta objektive, intellektuelle analyser uten å la seg hisse opp av ubeherskede emosjoner, at det var Aps og AUFs egne grove påstander og ubeherskede hets som hisset opp folk og trigget dem til å komme med trusler. Og igjen: Dette er altså ikke et forsvar av trusler, men en analyse av hva som sannsynligvis utløste så mye sinne mot Ap. Når AUFs leder skriver på sin Facebook-side at Sylvi Listhaug pisser på de Utøya-overlevende, Og Aps leder Jonas Gahr Støre påstår igjen og igjen at landets justisminister bevisst nører opp under det samme hatet som skapte Utøya-terroren, så bør de faktisk kunne forutsi at motreaksjonene kan komme til å bli harde.

Alle dem som bidrar til å skape hat mot de politikerne de misliker, som Donald Trump i USA og Sylvi Listhaug i Norge, bør være klar over at det hatet de selv uttrykker faktisk kan få følger som kan ramme hardt. Og dette sier jeg helt uten å støtte verken hat, provokasjoner, trusler eller vold. Dette dreier seg om menneskelige reaksjoner som man bør være klar over at man trigger ved ubehersket hets og hatefulle angrep. I realiteten var det Ap selv som forårsaket de stygge angrepene på Utøya-overlevende ved å nøre opp om hatet mot Listhaug. Det bør de tenke over neste gang de vil forsøke noe lignende.