Nå må jeg bare refse det partiet jeg stemte på i 2017. FrP virker dypt splittet. Jeg skriver ikke for å rose «offeret» Kamzy. Hun er som sosialister flest: Ufordragelig arrogant og med selektiv hørsel. Men hun må gjerne være leder for 17. mai-komiteen i Oslo.
Å organisere kan de jo, politikere, som oftest har yrkeserfaring som, ja nettopp, politikere. Viktigere: Om ikke Kamzy kan være leder, så kan heller ikke en adoptert nordmann, som Fredrik Solvang, eller en fullblodsintegrert som Shurika Hansen være 17. mai-komiteleder. Det blir for dumt. Tror ikke det blir noe dårligere 17. mai-arrangement i Oslo enn før med Gunaratnam ved roret.
Hvis Norge skal være et land for bare etnisk norske, så må de som mener det slutte å se opp til smeltedigelen USA. Hvis ikke de som faktisk bor i dette landet kan være med på å skape dette landet, så er det ikke en gang noe poeng i å snakke om integrasjon eller assimilasjon (som også er relativt bra, sammenlignet med alternativene).
Politisk er jeg dundrende uenig med Kamzy. Og debattstilen hennes gir meg regelrett avsmak. Se hvordan hun «snakker» med Himanshu Gulati. Hun er like arrogant som Støre og Tajik, eller som Giske var før han falt. Har du sett ham i debatt med Sylvi? Det er slik de er, yrkespolitikerne fra Ap. Når det kommer til å løse Oslos problemer, er Kamzy like døv som rørlegger’n. Håpløst naiv. Det er to-tre kids som ødelegger i Groruddalen, lissom …
Tja..
Men Kamzy. Spiller du ikke litt på at Ytterhorn «ikke har tatt pillene sine»? Om jeg hadde bodd i, la oss si Sri Lanka, og la oss anta at jeg i denne alternative virkeligheten var en politisk B-kjendis, og at jeg ble forespurt å være leder for det største nasjonaldagsarrangementet der, slik fronte festen for flere tiårs selvstendighet fra Storbritannia. Vel, jeg hadde høflig takket nei. Hvorfor? Det hadde føltes helt feil å være leder for nasjonaldagen i et land jeg hadde flyttet til. Selv om jeg sterkt sympatiserer med feiringen.
Og her er den egentlige kjernen i spørsmålet. Hvorfor er det så naturlig for så mange innvandrere å så fort føle seg norske? Samtidig som det skrikes opp om rasisme hver gang det stilles spørsmålstegn ved hva en «nordmann» er? Det er mildt sagt underlig. Og det er derfor folk blir forbannet. Det er noe uforløst og utfordrende i det. Det kan bli bra. I hvert fall er det en dialog. Men la oss snakke åpent om det som skjer.
Hvorfor skal det bare være juss som bestemmer? Vi snakker en juss den utøvende og lovgivende forsamling håndterer med minst mulig innblanding fra folket. Og samtidig er stortinget heldig; for den fjerde statsmakt er nesten unisont på deres lag. Med en gang man har pass så er man nordmann. Sånn er loven. Er det virkelig slik?
Hvem er norsk?
Kamzy søker nærhet til første og andre generasjonsinnvandrere som ikke føler tilhørighet til samfunnet de bor i. Hun nærmest forsvarer ulovlig oppførsel på bakgrunn av identitetsfølelsen de ikke har med Norge. Feirer de du forsvarer 17. mai, Kamzy? Hvordan skal du få dem med på feiringen av det beste med Norge? Vi snakker: Ytringsfrihet, religionsfrihet, demokrati, likestilling, like rettigheter – også for homofile. Listen er lang, og mye lengre. Jeg sier ikke at du ikke er for alt det som vanlige moderne borgere i Norge er for, men jeg stiller spørsmålstegn ved hvorfor du går så langt i å forsvare lovbrytere som viser forakt for det grunnleggende ved Norge?
Det er så «lett» å integreres i Norge at det er blitt en selvfølge at den nye befolkningen skal gjenspeiles i det meste som er synlig (ikke nødvendigvis på de rikes bakrom). Er det kvotering? Vel, ikke i det media som promoterer det. Aftenpostens redaksjon, for eksempel, er blendahvit.
Ap vet at Kamzy appellerer til mange. Hun er uredd i debatt. Og hun er overlevende fra Utøya. Det er lov å minne om at Utøya er en ungdomscamp. En som har gitt en eksepsjonell scene for dem som overlevde. Det menneskelige og politiske potensialet i henne har de sett. Hun ble spurt ut om rollen som varaordfører lenge før hun ble det. Sa nei først.
Ytterhorn hadde muligens noe intelligent i tankene, ett eller annet sted under det hun faktisk skrev. Muligens. Hun kunne ha kommet opp med det neste dag. Men nei. Hun stiller seg et sted det ikke går an å forstå henne fordi hun kommuniserer – virkelig – elendig!! Men jeg skal forsøke å forstå frustrasjonen som ligger til grunn for utsagnet hennes.
Ytterhaug kobler at Kamzy er leder for 17. mai-komiteen opp mot NRKs 17. mai-dekning i fjor, der 66 prosent av programlederne på Tv ikke var etnisk norske. Og kanskje andre fenomener som at Aftenpostens «Årets Osloborger» i 2015 viste seg å være en islamist. Ja, det er en trend i Norge. Årets Bodøværing i 2016 bærer hijab og skriver dikt om at hun er hatet for sin sorte hud (vakre – min tolkning – jeg digger også frihetsforkjemperen Steve Biko og atleten Usain Bolt – så jeg må være en stor rasist). Det er noe man som samfunn ser på. Man venter i spenning på hva de nye stemmene skal si om det gamle Norge. Er vi gode nok?
Tankene til de rike og etterhvert gamle sosialistene, de som ofte pønsker ut priser og nominasjoner, må være at vi som nasjon er så sikre på oss selv at vi må våge å invitere inn de som er kommet til landet. 68-erne setter seg på bakrommet og glemmer at de må være en aktiv del av nåtiden. De inviterer sterke og tunge gallionsfigurer for sitt globale forlis. Noe som smykker deres vakre tanker. Dette er generasjonen som får den beste pensjonen Norge kommer til å utbetale i vår levetid. En de la til rette for selv.
Vi lever i en brytningstid som kan splitte folket. Hvem styrer prosessene? Hvem er mektige i fremtiden? Har 68-erne skapt et falskt samfunn? Et som de som må leve i det vil protestere mot, slik de selv protesterte mot sitt eget samfunn.
Ytterhorn, som profilert politiker, burde ikke ha uttrykt seg så elendig om noe så vanskelig. Det gir bare skyts til alle som vil misbruke alle de manglende argumentene hennes.
De spørsmålene hun ikke klarer å skrive er: Hva er 17. mai? Har vi lov til å feire det Norge var før vi som nasjon ble forandret av innvandringen? Bør vi fremdeles være initiativtakere og konferansierer på de tradisjonelle og kjente 17. mai-festene? Eller skal vi sette oss på det innerste bordet å spise kake? Hvem skal fronte arrangementet? Er nasjonalisme fullstendig utdatert? Eller har det noen sunne elementer?