Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Redaktørforeningens avtroppende leder Harald Stanghelle svingte seg opp til de store retoriske høyder i sin avskjedstale mandag. Her følger et par sitater hentet fra ABC nyheters omtale:

– Vi, i denne salen, har en daglig jobb å gjøre. For det er vi som kjemper på et av demokratikampens viktigste frontavsnitt – og vi gjør det hver eneste dag. Vi må aldri venne oss til at bløff, tøv og løgn er like mye verdt som fakta. Da rydder vi veien for likegyldigheten i forhold til det som skjer.

– Derfor er det vi som må utfordre ropekulturens lik og del-hysteri. Den som bare kjenner ukritisk begeistring og like ukritisk raseri. Som avler polarisering og skaper frykt. Det er vi som må holde fast ved de idealene som gjør oss i den utskjelte «main stream media» til en av de viktigste delene av demokratiets infrastruktur.

Kommentar

Her er det mye å ta fatt i. En kort medieartikkel krever dessverre stramt fokus, så jeg vil nøye meg med å ta opp Aftenpostens rolle i en av vår tids flaueste, mest hysteriske og ensidige politiske mediekampanjer, kampen mot Donald Trump og de foraktelige (deplorables var uttrykket som åpent ble brukt av Hillary Clinton i valgkampanjen).

Den 4. mai 2016 må Aftenpostens USA-korrespondent Kristoffer Rønneberg pent krype til korset og beklage sin påstand om at Trump aldri ville bli nominert til republikanernes presidentkandidat. Han forsvarer seg med at «alle» tok feil.

Det er for pent sagt. De tok ikke bare feil. Såkalte hovedstrømsmedier verden over, inkludert Norge, mønstret lydig og samlet på som politiske aktører for å påvirke og skape virkelighet. Den virkeligheten de ønsket seg. De mislyktes. Det har de aldri tilgitt Trump.

Rønnebergs artikkel er interessant, fordi den er skrevet før selve presidentvalget. Som «alle andre» har også han og Aftenposten allerede bombastisk slått fast at Trump ikke hadde noen sjanse til å bli valgt til USAs president, men nå har Rønneberg i det minste fått betenkeligheter. Fasit er kjent. Mediekampanjen mot Trump, som Aftenposten var en integrert del av, mislyktes igjen.

Den ensidige, smålige og falske mediedekningen som har fulgt Trump siden, kjenner vi alle. Eksempler: Han har små hender, bøllen går foran kona når han ankommer offentlige arrangementer, han er mentalt syk, narsissist, vulgær, splittende, en katastrofe for landet, og konstant truet av (velfortjent) riksrett og avsettelse.

Sannheten så langt er at Trump har levert bedre enn de fleste presidenter før han. Han har ryddet opp i rotet etter Obama, som i motsetning til hva Aftenposten og «alle andre» prøver å gi inntrykk av var en av USA mest mislykte presidenter gjennom tidene. Næringslivet går så det uler, og den registrerte arbeidsledigheten i USA er den laveste på nesten 50 år. Det kommer også USAs minoriteter til gode.

Det er utvilsomt å strø salt i såret, men her til lands var det en eneste analytiker som da fortsatt tilhørte det «gode» selskap og som hevdet at Trump meget vel kunne vinne valget. Han er i dag redaktør for Resett.

Og til alt overmål nektet medlemskap i Norsk Redaktørforening der Stanghelle inntil nylig var styreleder.