Kjetil Rolness har lest en meningsartikkel på Resett og hevder den etablerte norske pressen må skjerpe sikkerheten i sine bygg fordi ytringene på Resett skaper «journalistfobi».
– Islamofobi? Nei, JOURNALISTFOBI. Det er sykdommen som nå er under utviking hos alternative medier som Resett. Må ikke forveksles med mediekritikk. Jeg var på besøk i bygningen som huser VG og Aftenposten her om dagen. Sikkerhetstiltakene var omfattende. Skjønner nå bedre hvorfor, skriver Rolness og lenker deretter inn en Resett-artikkel.
Rolness ser ut til å mene at VG og Aftenposten må iverksette sikkerhetstiltak på grunn av den kritikken som finnes i Resett-artiklene.
En journalist i kommentarfeltet til Rolness påpeker imidlertid at sikkerhetstiltakene kom på plass allerede etter 22. juli 2011 fordi Aftenposten ble utpekt som mål av ABB.
Det Rolness heller ikke har fått med seg er at lokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet av ekstreme islamister i januar 2015. 12 mennesker som jobbet for magasinet ble drept, og i ettertid ble sikkerheten ytterligere skjerpet i Norge som følge av disse terrorangrepet.
Fake News
Helge Lurås sier i en kommentar til Resett at Rolness i dette tilfellet uforvarende gjør seg til talsmann for et samfunn med stadig mer innskrenket ytringsfrihet fordi man skal holdes ansvarlig for den inspirasjon man senere og hypotetisk kan gi ved sine utsagn.
– Arbeiderpartiet forsøker seg på det samme etter 22. juli ved å si at det å kritisere oss, kan skape hat og bli farlig. Thor Gjermund Eriksen kom med det samme klagemålet på journalisters vegne etter at jeg kritiserte programleder Sigrid Sollund, og nå er det altså Rolness som prøver å gjøre massemediene skjermet for kritikk gjennom antakelsen om at kritikk fører til hat som igjen kan føre til vold.
Lurås sier det neppe er siste gang Rolness hopper over fakta i sin iver etter å skylde på Resett for ting han ikke liker, men at han bør gjøre det litt smartere neste gang.
– Resett ble tross alt lansert så sent som i august 2017, mens sikkerhetstiltakene for mediene kom på plass i perioden 2011-2015, og enda noen helt tilbake som et resultat av terroraksjonene 11. september 2001. Å legge skylden på oss i dette tilfellet blir mildt sagt villedende av Rolness, sier Lurås.