Det var vel bare et spørsmål om tid før noen ville foreslå å redusere antall hunder og katter i kampen mot varmere klima. Og hva blir det neste?
Jeg oppdaget denne studien omtalt i en artikkel av Martin Armstrong. Han har tidligere skrevet om hvordan det han kaller veldig syke eliter ønsker å redusere befolkningsveksten ved å forhindre boligbygging, innføre bompenger og redusere antall arbeidere.
Det fremgår mellom linjene at disse tiltakene skal implementeres i de vestlige, industrialiserte land. Selv om folketallet i mange europeiske land er i til dels kraftig tilbakegang hvis man holder migrasjonen utenfor. Japan følger samme trend, men uten migrasjon. Mens i Afrika er befolkningsveksten helt ute av kontroll.
I Kina vokser antallet hunder og katter kraftig. Der spiser de for øvrig omtrent 20 millioner hunder hvert år, uten at jeg har sett beregninger på hvordan dette påvirker klimaet (men det er tross alt kjøtt som lever av kjøtt, så det er neppe i positiv retning).
Selv FNs klimapanel må innrømme at befolkningsveksten er et stort problem, men dette gjemmes bort i de store forskningsrapportene og nevnes ikke i de korte sammendragene politikere leser og avisene trykker. I en artikkel i Aftenposten for noen dager siden tok klimaforsker Bjørn Samset et oppgjør med dette. Han sier at problemene knyttet til befolkningsvekst er underkommunisert av FNs klimapanel:
– For å klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må vi i disse beregningene ikke bare kutte utslippene med 45 prosent innen 2030. Befolkningsveksten må stoppe innen 2050, og deretter må verdens befolkning reduseres.
Ifølge FNs egne anslag forventes ikke befolkningsveksten å stanse opp før år 2100, altså 50 år for sent.
Det holder ikke med de enorme utslippskuttene ifølge Samset:
– Befolkningsvekst er ofte elefanten i rommet i klimasammenheng. Alle vet at med så stor vekst som vi har nå, blir klimamålene enda tøffere. Men å snu utviklingen er minst like vanskelig som å kutte utslippene.
Hvordan redusere befolkningsvekst? Enten ved å innføre kinesisk ettbarnspolitikk, eller øke levestandarden i Afrika.
Det første er en tyrannisk løsning, som vel krever en ny kolonisering av Afrika. Dette er selvsagt en helt utenkelig politisk løsning.
Det andre innebærer en global sosialistisk modell med massive overføringer fra rike til fattige land. Dette er favorittløsningen til globalistene i media, akademia og politikken. At Vesten har pumpet tusenvis av milliarder dollar inn i det bunnløse afrikanske sluket over mange tiår, uten nevneverdige positive resultater, er ikke av interesse for disse miljøene.
Samtidig snakkes det mye om hvordan miljøet påvirker og øker migrasjon. Vi må forvente millioner av klimaflyktninger.
Men det bør være åpenbart for alle at dette også virker andre veien. Å flytte millioner av mennesker fra lavutslippsland til høyutslippsland vil føre til en økning i utslippene, og migrasjonen vil da – ut fra premissene – føre til flere klimaflyktninger.
Ut fra ren logikk må del vel også være slik at både bistand og migrasjon i første omgang gir økt befolkningsvekst.
Jeg er ingen ekspert på klimaforskning, og må velge hvilke vitenskapsmenn jeg tror på ut fra hvilken tillit de inngir. Men det som frustrerer meg i de ulike debattene er hvor inkonsistent argumentasjon og foreslåtte tiltak fremstår. De samme som ønsker en stadig voksende velferdsstat, står ofte for åpne grenser som gjør den umulig å finansiere på sikt. «Klima–alarmister» fokuserer på at vi må få færre barn, ta tog og buss, regulere flatulens fra kyr, og nå er det antallet hunder og katter som må reduseres. De fremmer idealet om at vi bør få færre barn men sier samtidig at vi trenger innvandring for å holde samfunnsmaskineriet i gang.
De kaller motparten for klimafornektere. Men ingen nekter vel på at det finnes et klima, og at dette har endret seg – til dels dramatisk – historisk sett. Men noen mener at menneskets innvirkning på klimaet er mindre dramatisk eller kanskje til og med ubetydelig?
Og selv om man faktisk er enige i at mennesket har skyld i den globale oppvarmingen, så kan man fortsatt være sterkt uenige i at en global, sosialistisk modell som tømmer Vesten fullstendig for ressurser er den beste måten å håndtere problemet på.
Samtidig fortsetter migrasjonen i katastrofalt tempo, for den er jo uunngåelig, ønskelig og lønnsom i henhold til FNs migrantavtale som Norge sannsynligvis skriver under i desember.
Til slutt: Det er en merkelig kontrast mellom troen på at vi kan klare å forandre hele jordens økosystem og atmosfære, mens å stenge en grense er tydeligvis helt umulig.