Vi lever i et kollektivistisk samfunn der makten er enig om at alle individer skal forvaltes til beste for kollektivet og seg selv. Kvinner må, som alle andre i dette samfunnet, forholde seg til at også de skal administreres til beste for alle.
Det finnes ikke det individ i landet som ikke stadig berøres av fellesskapets skatter og reguleringer – som forvaltes til beste for alle. Alle SKAL med, INGEN slipper unna.
For noen er spørsmålet om kropp viktig, for andre er det husbygging, for den tredje er det strandsonespørmål, osv – det handler om individers subjektive følelser. Noen aksepterer å bli administrert på den ene måten, andre på den andre måten. Selvsagt kan kvinner argumentere for at de føler at det er noe spesielt med kroppen deres, men det kan husbyggeren også – at det er noe spesielt med å få lov å bestemme over innredningen i eget hus.
Slik er ikke virkeligheten i landet. Fellesskapet har ikke satt opp skranker for seg selv – intet er fullstendig overlatt individets innbilte selvråderett.
Så lenge man grunnleggende støtter ideen om at fellesskapet SKAL forvalte alle innbyggeres varierende friheter, må man samtidig på prinsipielt grunnlag akseptere at staten forvalter deg til beste for alle. Kvinner kan skrike og hyle alt de vil mot dette prinsippet – om spesielle abortrettigheter, men hvis VI fellesskapet ønsker å endre hvordan vi regulerer kvinner gjennom feks abortspørsmålet, så endrer vi på tvers av deres subjektive følelser. Uten en objektiv etikk og objektive verdier å styre etter, finner vi etikken utelukkende hos flertallet.
Personlig sympatiserer jeg med individet kvinnen som evt blir nektet abort, men som vesen – del av kollektivet på sin hals finner jeg ingen sympati for at et kvinnevesen føler at hun har særrettigheter til å slippe å bli administrert til beste for alle. Jeg skulle likt å høre det objektive argumentet som demonstrerer at følelser rundt fødsel og abort skiller seg vesentlig fra følelser rundt enhver annen administrering som kollektivet foretar av enkeltindivider. Uten objektive kriterier å måle etter koker alt ned til følelser og flertallet.
Kvinnen valgte på uansvarlig vis å ha samleie uten prevensjon og kjenner resultatet på kroppen, bedriftseieren valgte å satse på biodiesel rett før fellesskapet endret spillereglene midt i spillet – han gikk konkurs og konsekvensen plager han selvsagt. Sånn er det å bo i et kollektivistisk samfunn der fellesskapet vet bedre enn deg hva som er best for deg og alle andre og har retten til å bestemme over alle. Ta det eller flytt.