De politiske fraksjonene i Norge debatterer stadig vekk hverandre, og gir karakteristika. I hovedsak er inntrykket at dette domineres av venstresiden. Det er de som snakker mest om «de andre», dvs. høyresiden (oss). Selv er venstresiden av den oppfatningen at de er høyborgen for fri debatt og meningsbrytning. På høyresiden er det visstnok bare et «ekkokammer». Men stemmer det?
Kanskje ikke. Mitt inntrykk er det motsatte. Ja, på høyresiden er det også i økende grad en opptatthet av å karakterisere venstresiden, men det er mest en reaksjon på motstanderens taktikk. Og ikke minst er fortsatt høyresiden preget av stor indre strid. Det skal ikke mange meningsforskjeller til før man går i tottene på hverandre. Litt for ofte, kanskje. Høyresiden har flere individualister, og de liker ikke å løpe i en konform flokk.
Muligens er det nettopp dette varierende karaktertrekket som i stor grad bestemmer i hvilken politisk leir man havner i disse dager. Individualistene på høyresiden og konformistene på venstresiden (men merk at i denne definisjonen av venstresiden så vil den inkludere også Venstre-folk og mange Høyre-folk).
Et drabelig ekkokammer
På venstresiden er det en sterk konformitet og opptatthet av å skryte av hverandre. Man pisser hverandre oppetter ryggen. Et nytt meme har dukket opp for å beskrive de programmerte «robotene» på venstresiden, Non-Playable Characters (NPC). De tenker ikke, reflekterer ikke, bare kommer med reaksjoner på kjente stimuli. Det harseleres med norske NPCer.
Og hva med de respektive arenaer hvor venstresiden- og høyresiden befinner seg, hva forteller det oss om åpen debatt vs. «ekkokamre». Nettopp det samme, vil jeg si. La oss ta et eksempel. For et par dager siden skrev Sigrid Bonde Tusvik et innlegg i til abortstriden i Dagsavisen, det tidligere Arbeiderbladet. Dagsavisen befinner seg politiske godt ute blant Aps venstrefløy og SV.
Deler av teksten til Tusvik lød slik:
– Som en sekt som fikk bestemme over alle oss frie syndere, majoriteten, som lite visste at friheten over å bestemme over eget liv og egen kropp skulle fratas oss helt ut av det blå en tåkete høst i 2018 (!). Det våre mødre kjempa for på 70-tallet, må plutselig diskuteres på nytt. Jeg sier som Gro Harlem Brundtland: «Det er uverdig å gi inntrykk av at det finnes en enkel løsning på et uløselig problem.»
– Men det er reaksjonene som er fantastiske i denne debatten. Én etter én kvinne, eller «handmaid» som vi kunne kalt dem, gammel som ung, står fram og skriver innlegg på innlegg om hvordan det er å bære fram og ta vare på et alvorlig sykt barn. Alle barna blir elsket høyere enn KrF elsker Jesus, og alle barna er tatt vare på så godt foreldrene har kunnet. De fleste sier at de ikke unner andre å leve et liv med et sykt barn fordi det krever så enormt mye av dem og alle rundt dem. Men de er likevel glade i ungen sin. Sånn er mødre skapt, KrF: FANTASTISKE!
– Abortlover burde slett ikke behandles politisk i det hele tatt. Det burde være en menneskerett, mener jeg!
Kommentar
Komiker Bonde Tusviks innlegg var et følelsesladet innlegg fullstendig sentrert om kvinnens egeninteresse og en tydelig nedgradering av ikke-friske menneskers livsverdi og betydning. Parallellen til avlivingstenkning fra europeiske historie er tydelig, inkludert nazistenes fremavling av perfekte ariere. Det er bare innpakningen, og i hvem sin interesse det gjøres (kvinnens), som er annerledes i det Bonde Tusvik argumenterer for. Hun mener også at dette ikke en gang bør debatteres, det bør inn i en slags guddommelig «menneskerett».
Det er helt legitimt å ha slike oppfatninger, kanskje det til og med er fornuftig som abortpolicy. Men det er ikke poenget jeg tar stilling til her. For det er i høyeste grad kontroversielt det hun tar til orde for. Et liv er tross alt et liv, og det er et annet høyt aktet prinsipp som sier at det er ukrenkelig. Hele abortspørsmålet er vanskelig og ubehagelig, eller burde i det minste være det for moralske mennesker.
Men hva skjer så i kommentarfeltet til Dagsavisen under denne saken? Jo, det renner på en lang rekke kommentarer, 71 i skrivende stund. Men de er med en 5-6 hederlige unntak støttende til det Tusvik sier. Og ikke bare støttende, de er panegyrisk hyllende.
La oss gjengi et utvalg av det som står, og deretter kan dere gå gjennom kommentarfeltet på det «høyreorienterte» Resett og se på kvaliteten av kommentarer der. I det minste klarer høyresiden å formulere mer enn utropstegn, emojier og setninger på ett og to ord.
Her fra Dagsavisen:
– Godt skrevet!! Blessed be the choice! (likt 71 ganger)
– ?? (Likt 4 ganger)
– Bra og engasjert skrevet! (likt 23 ganger)
– Friskt, engasjert og frigjørende! (likt 17 ganger)
– Bra skrevet! (likt 9 ganger)
– Fantastisk godt skrevet (likt 9 ganger)
– Takk ✊✊ (likt 6 ganger)
– Som en av mødrene fra 70. tallet, så blir jeg både provosert og sorgfull over forsøkene på å endre abortloven. Det som gir meg håp er at det finnes yngre kvinner, som deg, som har ordet i sin makt og som er i stand til å protestere. Du og alle de andre som tar opp kampen gir meg håp. (likt 38 ganger)
– Veldig godt skrevet. Mange av disse motstanderne av dagens abortlov gir det ufødte liv større rettigheter enn det fødte. (likt 10 ganger)
– Veldig bra skrevet! Blir rasende på hva det minipartier prøver å få makt over kvinnekroppen IGJEN!!! Men fy f… HER SKAL DET KJEMPES!!!!! (likt 12 ganger)
– Ord i rett tid! ???? (likt 6 ganger)
– Vakkert Sigrid, vakkert og utrolig medmenneskelig og følsomt tenkt og formulert.
Vi trenger deg som bare f…. i tiden som kommer hvis KrF skulle få gjennomslag for sine ondskapsfulle lovendringsforslag.
Og Erna skyr ingen midler for å få mer makt. Det må vi aldri glemme. Hun svikter uten å blunke 50 år med kvinnefrigjøring. Og nikkedukk-kvinnene i KrF, Høyre, FRP og Venstre må vi aldri tilgi.
Heia Sigrid! (likt 20 ganger)
– AMEN! Tusen takk! (likt 4 ganger)
– Jepp – så enig! Blessed be the choice! (likt 2 ganger)
– Fantastisk?? (likt 2 ganger)
– Halleluja!
Og slik fortsetter det nedover med omkring 30-40 ytterligere kommentarer i samme gate. De er enige, det er bra, halleluja, spot on osv.
Det er bare en ting å si. Kommentarfeltet på Resett er i en helt annen klasse. Det er faktisk Norges klart beste meningsbryter per dags dato, og det tror jeg det vil forbli i mange, mange år.
Så til dere groupies i Dagsavisen: kom over til oss, her kan dere virkelige debattere og ikke bare rope «halleluja».