Hvert år slippes skattelistene, og journalister og redaktører fryder seg over å avsløre folks inntekter og formuer. Det ligger jo et element av umoral, men også misunnelse, i gode tall. For mediene er det en akseptert form for sosialpornografi. Resett er i utgangspunktet skeptiske til denne måten å snoke i andres private økonomi, men det har sine helt åpenbart gode sider også.
Hvert år suger norske aviser ut mer enn 300 millioner kroner i pressestøtte, penger som kunne vært brukt på syke, eldre, nye skoler, barnehager, politi og forsvar, ja listen er endeløs lang over alle gode formål. Pengene skuffes for det meste inn i allerede bemidlede mediehus, slik som Amedia og Polaris, som, om man legger sammen alle småavisene de eier, nyter godt av støtten. Disse tar ut utbytter og høye lønninger og lever herrens glade dager på felleskapets midler.
Etter å ha gjennomgått lønningene til landets statsstøttede redaktører, er det betimelig å spørre om disse «mediaprofitørene» er berettiget sine høye lønninger.
Hvorfor skal overhodet redaktører som overlever på statsstøtte betales mer enn en stortingsrepresentant? Ja, hvorfor mer enn en sykepleier? Slik overføringene fungerer er journalister og redaktører for alle praktiske formål på «statsstipend». De jobber i en vernet bransje/bedrift.
Her lister vi lønningene til noen av redaktørene som mottar statsstøtte. Øverst troner selvfølgelig NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen i NRK. Han tjener mer enn 3 millioner i året. Direktørnivået for øvrig i NRK ligger over 1,5 millioner kroner. NRK er faktisk lønnsledende i bransjen blant lederne. Og fra lisensbetalerne får NRK svimlende 6 milliarder i året. NRK er 100% statlig.
Liste over øvrige redaktører og lønninger i 2017
Til sammenlikning tjener
Statsministeren: 1.631.000
Statsråd: 1.325.000
Stort. rep: 956.000
Sykepleier: 523.00 (etter 10 år)
Minstepensjonist: max 187.000
Skamløst
Den eneste av disse redaktørene som har opptrådt anstendig er Bjørgulf Braanen og Klassekampen. 650.000 i lønn for avisens leder er det lite å si på. Men den øvrige forsamlingen mottar altså millionlønner, noe som er helt unødvendig. Det kan umulig være noe argument for pressestøtte at redaktørene skal tjene så mye. Det har vært et voldsomt kjør mot såkalte «velferdsprofitører», men her snakker vi medieprofitører.
Og når det gjelder Kringkastingssjefen, er det intet mindre enn en skandale at han skal tjene dobbelt så mye statsministeren. Dette er noe regjeringen bør ta opp umiddelbart gjennom kulturminister Trine Skei Grande, som er generalforsamling for NRK.
Stortinget bør etter Resetts syn til neste år sørge for at aviser som lønner sine redaktører mer enn en stortingsrepresentant på 965.000 i året automatisk mister muligheten til å motta pressestøtte. Det er ikke skattebetalernes oppgave å fylle opp lommene til grådige redaktører på bekostning av felleskapet. Medstifteren av Resett, investoren Øystein Stray Spetalen har snakket om fordelsfolka, og det er nettopp disse millionfordelene Resett stiller seg kritisk til.
Det kan da ikke være riktig eller rettferdig at millionlønninger utbetales av felleskapets kasse til redaktører som ikke klarer å skape et produkt folk er villig til å betale for?
Ta ansvar, Eriksen
Thor Gjermund Eriksen kan ta et første steg selv. I 2008 ba daværende kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas om å få gå ned fra 2,3 til 1,9 millioner i lønn.
– Det var ikke noen idealisme, men en kjølig vurdering av hva som er riktig, sa Bjerkaas den gang til VG.
Det er ingen grunn til at Eriksen ikke skal gjøre det samme. Han kan starte med å foreslå et kutt i egen lønn fra 3 til 2 millioner, og så kan Skei Grande ta ham videre ned til det hun selv tjener, nemlig 1.325.000.
Det er fortsatt mer enn han fortjener.