Solberg-regjeringen har besluttet at Norge skal slutte seg til FNs Global Compact for Migration. Dette fremkommer i et tips til Resett fra sikre kilder i Utenriksdepartementet.
FNs avtale, som undertegnede har lest og drøftet ved flere anledninger, anerkjenner i prinsippet drastiske demografiske omveltninger og store folkemengder i bevegelse som en slags ny normal, som noe positivt som bare trenger litt regulering. At partiledelsen i det liksom-konservative Høyre og venstreliberalerne i Venstre synes det er bra, kommer ikke som noe sjokk. Men la det ikke være noen tvil, det er ikke tilfeldig at det nettopp er innvandringskritiske bevegelser, og myndigheter som Østerrike og Australia, som nå ikke vil godta denne avtalen.
Det er viktig å minne om hva slags migrasjon dette handler om. Regjeringen vedgår selv på sine nettsider at vi den dag i dag har mulighet til å ta imot den arbeidskraft vi behøver utenfra ved hjelp av arbeidsinnvandring. Fra før vet vi at dette heller ikke dreier seg om flyktninger. Dette dreier seg altså ikke om migranter med formål her, eller migranter som flykter fra krig og konflikt. Regjeringen skyver såkalte klimaflyktninger foran seg, men dette kan umulig omfatte særlig mange av verdens hundrevis av millioner migranter i bevegelse. Det sies ikke høyt, men det er klart for den som kan legge sammen to og to: Dette er i all hovedsak økonomisk velferdsmigrasjon satt i system.
Regjeringen bedyrer på sine nettsider at avtalen ikke er juridisk bindende. Det spiller ingen rolle. Vi vet fra før at servile norske myndigheter har en tendens til å sluke alt som kommer fra FN rått, og implementerer det meste, valgfritt eller ikke. Vi vet også at dette altfor ofte ikke er tilfelle i land som vi ikke liker å sammenlignes med, de er ikke like villige til å bøye seg for FN. Vi vet fra før hvordan det som skulle være FNs ikke-bindende avtaler blir brukt som argumenter i debatter, av innvandringsradikalere som ikke har noen bekymringer knyttet til morgendagens balkaniserte Norge, og som påskudd for liberaliseringskåte politikere. Mennesker som ikke har noen betenkeligheter med å oppløse egen nasjonalstat.
På sine nettsider har Regjeringen lagt ut informasjon om avtalen, og selv om det ikke oppgis i teksten at man har bestemt seg for å slutte seg til, er det påfallende hvor optimistisk avtalen fremstilles. Det virker som om Regjeringen her prøver å smøre det norske folk, før de forteller oss offentlig at de har bestemt at dette er greit.
Vi vet ennå ikke hva Regjeringen mener om alt dette, men det er betimelig å påpeke at det står mye problematisk i avtalen, som ikke kommer frem på Regjeringens nettsider, eller i korte utdrag som brukes for å vise at avtalen ikke er noe problem. Det handler ikke bare om selve migrasjonen.
I GCM formanes det at statene må kjempe imot rasisme, hatkriminalitet og fremmedfiendtlighet, uten at disse begrepene defineres. I GCM står det blant annet at statene bør gå inn for å forme folkets oppfattelse av migrasjonen, ved hjelp av holdningskampanjer der man peker på positive effekter av migrasjon, og ved å få politiske og religiøse ledere, tjenestepersoner og lærere til å forhindre såkalt fremmedfiendtlighet, som igjen ikke defineres klart og tydelig.
Blant annet skal man opphøre å gi økonomisk støtte til publikasjoner som «promoterer intoleranse, fremmedfiendtlighet, rasisme og andre former for diskriminering av migranter». Dessuten heter det at statene bør «etablere mekanismer for å forhindre, spore opp og respondere» på såkalt etnisk profilering, det vil si politikontroller av potensielle kriminelle, fordi det angivelig er rasistisk å kontrollere personer med innvandrerbakgrunn. Norsk politi trenger ikke enda et hinder for å bekjempe de kriminelle gjengene.
Regjeringen fremstiller det nærmest som om Norge vil få det vanskeligere med å føre en restriktiv innvandringspolitikk dersom vi står utenfor avtalen, og at det vil bli vanskeligere å returnere. Men som vi i Resett har konstatert tidligere, trenger ikke Norge denne avtalen for å stoppe irregulær masseinnvandring og ekstreme omveltninger. Vi kan la oss inspirere av Ungarn og Visegrad-landene, som egenhendig holder masseinnvandringen på avstand. Dessuten har våre finansielle muskler betydning.
Mange av landene som det i dag kommer migranter fra, som ikke har noe her å gjøre, mottar i tillegg store midler i bistand fra oss. En kan mistenke at disse landene vil være mer en mottagelige for å ta imot egne borgere, om alternativet er at disse betalingene kuttes ut. Mye kan kjøpes for penger, om vi tenker uortodokst og ikke er redde for å «ta en spansk en». Det er vi nødt til, i en kaotisk verden med så mange irregulariteter. Alternativet er å godta den uunngåelige demografiske nedbrytningen av vår nasjonalstat, og et stadig sterkere og mer selvhevdende islam i Vesten. Vi må bruke alle tilgjengelige verktøy vi har for hånden for å stanse det. GCM vil bare komplisere dette, og vil være nok et våpen for radikaliserte krefter som ønsker den destruktive utviklingen velkommen.
Det gjenstår å se hva Regjeringen selv sier om dette. Resett har fått opplyst at våre ledere vil meddele hva Norge faktisk forplikter seg til ved en senere anledning, når avtalen skal bli skrevet under. Det skal bli spennende å se hva Regjeringen sier, og mest av alt skal det bli spennende å se hvordan FrP forholder seg til dette. De har tatt uformell dissens. Spørsmålet er hvilken konsekvens det får.
Noen politikere mener at den illegale masseinnvandringen er et spørsmål verdens stater må samarbeide om. Det kan ikke gjøres uten at man godtar massemigrasjon, utenom arbeids- og flyktningrelatert innvandring, som et legitimt fenomen. Det kan ikke Norge være med på. Denne innvandringen må stoppes helt. Ikke tas inn i et regulært system.