I et meningsinnlegg i Aftenposten går professor Janne Haaland Matlary, og kontreadmiral Louise K. Dedichen til frontalangrep på Resett-redaktør Helge Lurås, og sistnevntes nylige kommentar om kvinner i Forsvaret. De mener at innholdet i Lurås’ debattinnlegg, som sparket igang en debatt om kvinnelige soldater, er «gjennomført konspiratorisk».
– Artikkelen er ikke verdt seriøs oppmerksomhet, men fordi den får så mye useriøs oppmerksomhet, er det viktig at den imøtegås med fakta, skriver Matlary og Dedichen.
De mener at Lurås sprer en konspirasjonsteori når han, slik de tolker ham, skriver at kvinnelige navigatører kan ha forårsaket ulykken. De mener at Lurås klandrer kvinnelige soldater uansett, og hevder at Lurås mener at kvinner bare ved sitt nærvær «gjør gutta ukonsentrerte og ute av stand til å fungere i jobb».
– Denne drittpakken mot kvinner i Forsvaret skyller vi ned i kloakken der den hører hjemme. Det er direkte ondskapsfullt å forsøke å beskylde kvinner for kollisjonen, og det uten å vite om det i det hele tatt var kvinner på broen, skriver kvinnene.
Videre mener Matlary og Dedichen at det er utdatert og gement å mener at kvinner og menn ikke kan jobbe på like fot. I Forsvaret handler det om soldater, og ikke menn og kvinner, fremholder de, og peker på en undersøkelse fra 2014 angående felles rom i Hæren.
– Det profesjonelle trer frem som det eneste viktige, slik det bør. Det samme må vi anta skjer på en fregatt hvor man bor og jobber tett sammen. De er soldater, ikke mann og kvinne, når de øver og kjemper sammen, skriver Matlary og Dedichen.
De to skriver at det ikke er slik at kvinner lettere kommer inn på Forsvarets utdanninger enn menn. Tvert imot hevder de at det relativt sett hardere krav for kvinner enn for menn. Fysisk styrke er heller ikke lenger like avgjørende, da det er blitt viktigere å bruke hodet i de senere år. Professor Matlary og kontreadmiral Dedichen skriver at Lurås sprer myter om at kvinner kvoteres inn. Videre mener de at det er synd at så mange kvinner ikke når opp til kravene, fordi «Forsvaret trenger flere kvinner».
Avslutningsvis skriver de to kvinnene at de vet at kvinner ikke synes det er «moro å jobbe med nesten bare menn». De peker på en forskningsrapport, der det blant annet poengteres at kvinner velger bort Forsvaret, fordi «mannen er normen», og på grunn av en opplevelse av å ikke ha samme muligheter som menn.
– Forsvaret trenger de beste kvinner og de beste menn. Hets som den Lurås serverer har neppe injurierende kraft, til det er den altfor primitiv. Men den sprer «fake news», og må derfor adresseres, skriver Matlary og Dedichen til slutt.
Helge Lurås sier i en kommentar at han aldri har skrevet eller sagt at det var kvinnelige navigatører som direkte forårsaket ulykken.
– Matlary og Dedichen burde finpusse på tekstforståelsen sin. Deres tolkning er tendensiøs. Det jeg pekte på var at de prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i, inkludert i form av økt mangfold, kunne ha en betydning for å muliggjøre handlingslammelsen som ser ut til å ha inntruffet på broen, sier Lurås og henviser til det han rent faktisk skrev.
I den omdiskuterte artikkelen het det:
«Det er fortsatt ikke klart hvilke feil som ble gjort og av hvem. Det er heller ikke kommet ut offentlig hvem den aktuelle vaktsjefen på broen var, annet enn at det var en navigasjonsoffiser. Både menn og kvinner kan gjøre feil.
Men det er grunn til å kreve at kommisjonene som skal se på årsaken til denne ulykken, også ser bredere på de prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i. Skal et hovedpoeng med Forsvaret være at kvinner skal finne sin plass og at man skal bruke energi på «integrering» og skape et «balansert» arbeidsmiljø?
For Forsvaret i den politiske korrekte tidsalder har det å øke antallet kvinner i etaten blitt et mål i seg selv. Det blir tatt for gitt at kvinner gjør Forsvaret bedre. De som skulle mene noe annet, får klar beskjed om at deres meninger er uønsket,» skrev Lurås.