Nylig gikk kontreadmiral Louise K. Dedichen til angrep på Resett–redaktør Lurås i et meningsinnlegg i Aftenposten. Innlegget var forfattet i tospann med professor Janne Haaland Matlary. Men her skal det handle om Dedichen.
I Aftenposten blir det blant annet sagt at Lurås sitt innlegg er «gjennomført konspiratorisk» og en «drittpakke mot kvinner». I Forsvaret handler det om soldater, og ikke menn og kvinner, hevder radarparet.
Ble Dedichen selv kvotert inn?
I denne sammenheng er det interessant å se tilbake på en sak fra 2008. Den gangen ble Dedichen ansatt som sjef for Forsvarets Høgskole. Problemet var bare at hun ikke var den best kvalifiserte søkeren. Hun var ikke engang innstilt på topp tre av de militære fagmyndighetene. Hun hadde liten operativ erfaring, kun ett år på fregatt som forvaltningsoffiser – en rent administrativ rolle.
En seier for likestillingsarbedet
At det lå kvinnepolitiske vurderinger bak ansettelsen av Dedichen kan man tolke ut fra samtidige reaksjoner. Fra politisk hold ble ansettelsen fremstilt som en seier for likestillingsarbeidet. Underdirektør Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartementet uttalte:
– Vi er svært fornøyd med Bastvikens forfremmelse. Alle jentene er stolte i dag. (Red. anm: Dedichen het tidligere Dedichen Bastviken).
Dessuten kunne man lese i Forsvarsdepartementets forberedende arbeid at departementsråden mente at «flaggkommandør Dedichen eller hans oppfatning ikke var best kvalifisert, men at det kunne være positivt for Forsvaret at en kvinne ble utnevnt».
En sak for rettssystemet
Forsvaret hadde opprinnelig innstilt Øyvind Kirsebom Strandman til jobben, men forsvarsminister Anne–Grete Strøm–Erichsen valgte å ignorere de fagmilitære anbefalingene og endret innstillingen. Dette føre til at Strandman følte seg urettmessig forbigått, og han gikk til sak.
Tingretten støttet Forsvarsdepartementet, men Strandman fikk fullt medhold i lagmannsretten. Forsvarsdepartementet ble dømt til å betale 700.000 kr i erstatning samt saksomkostninger på 650.000 kr. Dommens vurdering var at Dedichen ikke var like kvalifisert eller tilnærmet like kvalifisert som Strandman, og ansettelsen var derfor i strid med likestillingsloven.
Staten anket deretter dommen videre til Høyesterett, og fikk tilslutt medhold.
Kraftig kritikk av dommen i Høyesterett
I det juridiske tidsskriftet Lov og Rett (8/14) ble dommen utsatt for kraftig kritikk i artikkel av advokatene Arvid R. Ødegård og Kari Bergeius Andersen. De anklaget domstolen for å «skyte først og tegne blinken etterpå».
De peker særlig på at dokumenter fra ansettelsesprosessen klart viser at selv ikke Forsvarsdepartementet mente Dedichen var best kvalifisert, men at det var ønskelig med en kvinne i stillingen. Høyesterett gjorde dessuten det kunststykket å legge større vekt på erklæringer som ble gitt seks år etter hendelsen, enn de opplysninger som kom fram samtidig som ansettelsen skjedde. Dette bryter med rettspraksis.
Dommer Skoghøy tok dissens og påpekte at det ikke er noen kvalifikasjon etter likestillingsloven å være kvinne.
På et foredrag på konferansen Security Divas i 2016 sa Dedichen:
– Kvinner bør holde sammen, skape nettverk og snakke hverandre opp. Det er helt avgjørende for å lykkes i mannsdominerte miljøer. Derfor er Security Divas en perfekt arena for kvinner som vil opp og frem i sikkerhetsfaget.
Ansettelsen av Dedichen som sjef for Forsvarets Høgskole understreker poenget til Lurås: Er vi sikre på at Forsvaret blir bedre ved at det blir flere kvinner? Eller er det andre hensyn som er viktigere enn evnen til å forsvare landet i en krisesituasjon?
Dedichen ble gjennom den mulig kvoterte utnevnelsen landets første kvinne på general/admiral–nivå. Noen år senere var hun en av kandidatene til stillingen som ny Forsvarssjef.
Følte admiral Dedichen seg personlig truffet av det Lurås skrev?