Maria Zähler, beviser med sin sterke personlige historie, en som omhandler egen identitet, at Resett er en vakker og forunderlige verden. Hun får sterk støtte i kommentarfeltet.
To journalister som var med på å skape Resett er kritisk til Resetts kvinnesyn. Samtidig går Resetts kommentator Shurika Hansen ut og støtter egen redaktør. Noe har skjedd. (No shit, Sherlock!)
Alt som omhandler Maria Zählers private liv er privat. Men når det nå først er beskrevet på Resett, så skal det sies at kommentarfeltet digger Zähler for journalistens sterke personlighet og mot. Ved å være så redelig, ærlig og personlig har Zähler gjort seg til en journalist som bare ikke kan omgås eller fryses ut. Selv ikke som ansatt av Resett. I så fall vil MSM smuldre i egen løgn på løgn. Igjen. Hvor mange ganger skal de gjøre stereotyper av folk?
Shurika Hansen snakker ut på Resett om Resett: «Det å ta opp temaer som ville kostet andre jobben, er Lurås-metoden. Det å invitere inn meningsmotstandere gang på gang uten at de har svart eller vært interessert i dialog, har også vært Lurås-metoden. Hvor mange har ikke takket nei til en utstrakt hånd? For så å klage på at det er unyansert i Resett? Jeg kan ramse opp navn, men vil ikke brenne alle broer. Kanskje vil de føre dialog en dag.»
Den virkelige verden er selvsagt dypere enn det vi kan se til daglig. Det som egentlig skjer er så sårt, komplekst og uforklarlig at det må beskyttes mot dem som ikke kan holde flere tanker i hodet samtidig. Men «vi» på Resett beundrer Zähler. Jeg skrev en gang «Du er tøff, Zähler!» basert på at journalisten Zähler hadde sagt farvel til en karriere i anerkjente medier ved å være Resetts mest profilerte journalist. Hvor lite virker ikke det stilt opp mot Zählers dypere historie, publisert på Resett mandag? Noen mennesker lever med livet på ryggen. Kan ikke ta det av. Går videre uten å klage.
Shurika Hansen hever seg over smålig kritikk om at hun «menger seg med de høyreekstreme». Jeg gleder meg ikke, men undrer meg på hva LHBT-bevegelsen vil kalle Maria Zähler. Selv står jeg på tøff. Dobler utsagnet! Men legger også gjerne til et par adjektiv og adverb i en impulsiv og broket bukett: Zähler: Du er i tekstene dine så befriende rett på sak. Gidder ikke omgå sannheten med et komma. Slik du skriver om vanskelige tema er ikke hverdagskost i Norge. Som en så sterk og uredd stemme i ung alder er du unik. Bare som skribent.
Vi som ikke må leve med livet på ryggen skal bære deg så godt vi kan i kommentarfeltet. Det er ikke mye, men det er noe. Du er en svært viktig journalist i Norge, Zähler!
Det kommer mer. Resett ekspanderer. Lurås står støtt. Viker ikke for samtiden. Jeg venter bare på at folk vil se, høre og forstå. Man kan bli frustrert i den altfor kjedelig og lange prosessen. Men hva er det sammenlignet med en skjebne som varer et liv?