At jeg reiste spørsmålet om ikke den økende andelen kvinner i Forsvaret kunne medføre uheldige konsekvenser for organisasjon, kultur og operative evner i etterkant av havariet av KNM Helge Ingstad, har skapt svært sterke reaksjoner.
I Aftenposten skrev to ellers beherskede kvinner en nokså saftig kommentar rettet mot undertegnede. Som Daniel Sundkvist kommenterte, man «skulle tro Lurås hadde myrdet noen».
På sosiale medier kan man lese at Resett nå har gått fullstendig av hengslene og at Lurås er en klovn, tulling, kvinnehater og det som verre er. Noen skriver at det beste hadde vært om jeg i sin tid hadde blitt abortert.
Ikke svart-hvitt
Men jeg ønsker altså ikke kvinner i sin helhet bort fra Forsvaret, eller mener menn er bedre enn kvinner i ett og alt. Jeg prøver bare å påpeke ting som de aller fleste er enige om helt intuitivt og erfaringsmessig med bare noen få unntak, som kjønnsforskeren Jørgen Lorentzen. Han ble forøvrig avkledd av Harald Eia i NRK-serien Hjernevask.
Det er signifikante biologiske forskjeller på kjønn. De gir seg utslag fysisk og mentalt, og dermed også sosialt. Alle gode lærere vet dette og legger opp skoledagen deretter. Alle foreldre vet det også.
Som en kvinnelig pedagog ringte meg og sa om barnehagen, når en gutt kommer inn i et rom ser han umiddelbart etter hvilke ting han kan leke med. En jente vil se seg rundt i rommet etter hvilke personer som er der. Jenter leker med dukker, gutter med sverd. Skulle alle disse forskjellene bare forsvinne etter puberteten? Neppe.
Vi vet at det finnes kvinneyrker og at det finnes mannsyrker. Det finnes noen yrker kvinner er bedre til og andre yrker menn er bedre til.
Det betyr ikke at noen kvinner ikke kan være bedre enn mange menn i typiske mannsyrker, eller motsatt. Men det er klare tendenser.
Og hvordan man enn vender på det, så er krig, kamp, tekniske fag og duppeditter typisk det du finner at gutter og menn er interessert i, og slike ting er Forsvaret nettopp opptatt av.
Dermed bør det ikke være noe mål å få flest mulig kvinner inn i Forsvaret. Målet bør være en best mulig militær slagkraft hvor typisk maskuline verdier gis tilstrekkelig rom. At det finnes kvinner som tilpasser seg til og kan utfylle de maskuline trekkene ved Forsvaret er bra, men hvis mennene snarere må tilpasse seg feminine verdier, har det gått for langt.
Denne debatten må høyere opp på agendaen fordi Forsvaret nå er i ferd med å endres uten motforestillinger. Vi er inne på en politisk korrekt galei.
Hvorfor akkurat nå?
Det er også de som aksepterer at debatten er relevant og nødvendig, men som har kritisert meg for timingen og at jeg «brukte» havariet av KNM Helge Ingstad for å få debatten frem.
Og det er lov å være kritisk til det. Men for det første kan fortsatt ikke personalets kvalifikasjoner og egnethet utelukkes som en viktig årsak til kollisjonen. Flere tegn, og kilder vi har snakket med, peker på handlingslammelse, og senere sjokk, hos noen av de som var på broen.
Og for det andre er det mildt sagt vanskelig uten en hendelse å hekte det på, å få til noen som helst kritisk debatt om fordeler og ulemper ved flere kvinner i Forsvaret. De etablerte mediene vil ikke ta i det, politikerne vil ikke ta i det, og heller ikke folk i Forsvaret.
Men etter KNM Helge Ingstad og vår «sjofle» måte å bringe det frem på, har da i det minste kvinner i Forsvaret blitt et tema «alle» er opptatt av.
Jeg mener derfor det var verdt det, noe de mange direkte henvendelsene jeg har fått fra privatpersoner også indikerer. Og det har kommer flere positive henvendelser de siste dagene fra kvinner enn fra menn, tro det eller ei.
(Og ja, overskriften og illustrasjonsbildet er ment som en humoristisk provokasjon)
[socialpoll id=»2528102″]