Norges Kronprinsesse, Anniken Huitfeldt og mange flere gråter for åpen skjerm for unge kvinner som voldtas, lemlestes og selges i Kongo og Irak. Dette er de samme menneskene som snur ryggen til titusener på titusener unge kvinner som gjengvoldtas, tortureres og selges i egen europeiske bakgård, mens de anser alle som taler disse ofrenes sak for høyreekstreme, rasister og nazister.
Kortslutningen er ikke til å fatte
Er alle disse menneskene som stiller stivpyntet til Nobels fredsprisutdeling uvitende om de barbariske gjengvoldtektene og sex-slaveriet som skjer rett under nesen på dem? Har de ikke hørt om Tommy Robinson og massene som marsjerer i gatene i England for ofrene for gjengvoldtekter og tortur der? I Holland? I Tyskland? Gjengvoldtektene i Norge? At Sverige plutselig er blitt den vestlige verdens voldtektshovedstad? Hvorfor snur de konsekvent ryggen til noen ofre og gråter bøtter fulle for andre?
Nadia og Denis, – dere vil gå skuffet hjem
I følge NTB var hovedbudskapet deres klart når det kom til talene under Nobelprisutdelingen: «Nå er det nok sympati. Verden må handle!» Jeg håper ikke at dere er så naive at dere tror handling vil skje. Det er ikke handling politikere og venstreorienterte er opptatt av. De er mer enn fornøyde bare de får bade i sin egen innbilte godhet og røres til tårer av den. Lengre enn det er ingen av dem villige til å gå.
Rusken må ut i grålysningen og rydde opp de utbrente faklene de gode menneskene dere vinket til fra balkongen på Grand hotell har slengt fra seg. (By the way,- jeg så hvor ukomfortabe dere følte dere i møte med krokodillemassene.) Selv vil de stille i lunsjpausen i morgen og legge ut om den rørende stemningen under fakkeltoget, men ingen av dem vil nevne et eneste gjengvoldtektsoffer i Irak, Kongo, Sverige, England, Norge eller Holland med et ord.
Mitt råd til til dere, – Nadia og Denis:
Ta deres 5 millioner kroner hver. Reis hjem og bruk dem til å hjelpe så mange gjengvoldtatte, lemlestede, unge kvinner dere kan og rist av dere krokodilletårene all verdens politikere og fakkelbærere ga dere under oppholdet i Oslo, – verdens hovedstad for fred, humanisme og godhet. Jo fortere dere innser at ethvert håp dere måtte ha i anledning å vekke verden til handling er en illusjon, desto mer får dere gjort i arbeidet dere har utført til nå: Hjemme hos de som virkelig lider under ondskapen den seksualiserte volden er.
Imens
Hvorfor alle vi som forsøker å skrike om de tusener av ofrene for seksualsiert vold i den foreløpige freden i Europa ikke blir hørt, og hvorfor ikke en gang dere som er tildelt Nobels Fredspris kan anspore til å bevege verden fra sympati til handling når det kommer til voldtektsofre i deres del av verden, kan jeg ikke gi dere noe fornuftig svar på. Det ligger like langt fra min fatteevne som det sikkert gjør fra deres. Alt jeg kan si er at vi er i er den samme båten der vi forsøker å rope ut om et barbari uten sidestykke, og at Nobels Fredspris ikke vil gjøre noen forskjell for verdens kvinner, unge og gamle, som utsettes for seksualisert vold, enten det er i Kongo, Irak, Norge, England, eller Sverige. Erklært krig, eller uerklært krig.