Redaksjonen presenterte 8 kandidater i nominasjonsrunden, og Resetts lesere stemte på sin egen favoritt. 4 stykker har nå blitt plukket ut til neste runde, den varer hele helgen og på søndag kårer vi en verdig vinner av hedersprisen Ukens Resett-navn.
Resett har i motsetning til gammelmedia et aktivt kommentarfelt, men denne uken var stemningen at de foreslåtte kandidatene dekket behovet. En foreslo «Lusbakken», men den personen lyder ukjent for redaksjonen. Det andre forslaget «NRK-diktathor [Thor Gjermund Eriksen]» må vi også forkaste, da mannen ikke har vært omtalt i Resett denne uken. Kanskje han er på ferie.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Førsteamanuensis Torgeir Skorgen som belærte oss at rasisme er et nytt fenomen og et vestlig produkt som dukket opp på markedet på 1970 tallet. Oppnådde det kunststykket ved å få 0 stemmer, det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende med antirasister som tenker sort-hvitt. Kollega i rasismeindustrien Dag Herbjørnsrud oppnådde 1 %. Man drar ikke inn potten på rasist-kortet, lenger. Slik som tidligere Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, han som inviterte Lurås på en debatt for så å kalle han en rasist etterpå. Han ble hensatt til å dele femteplassen med Grande sjøl og må sitte på benken under den siste kampen om Ukens Resett-navn.
Mens gammelmedia er opphengt i Resetts kommentarfelt, så kan vi dem et godt råd, les de som er gode og hopp over de som er dårlige. Tenk så enkelt er det. Her er en liten smakebit av hva som kommer fra Resett sine lesere.
– Mange intellektuelt uredelige mennesker å velge mellom. Verdige kandidater alle som en. Det er rett og slett umulig å velge. Skulle til å kalle det er luksusproblem 😉
– Mange ekstremt gode kandidater denne uken. Psykologen og sosionomen er vel karikaturer på elementer av dagens norske akademia?
– Dette var vanskelig for der er mange ‘gode’ kandidater. Men Erna Solberg gikk av med ‘seieren’ for min del, fordi hun går inn for ‘de fordømtes pakt’.
Av de 4 som går videre er alle kvinner.
På en god fjerdeplass kom sosionom Mona Berger, hun uttalte seg som representant for sosionomenes fagforening. Det var en ny akt i akademiske dramaet omkring Øyvind Eikrems uttalelser til Resett, om hvorfor en mindreårig asylsøker brått kan ende opp med å bli en dobbeltdrapsmann. Realistiske forklaringer faller sjelden i god jord hos idealistiske teoretikere. Om vi skreller av alt pratet om rasisme, fordommer og stigmatisere alle innvandrere over en kam, så kom også hun med noen gullkorn.
– Jeg mener man må kunne si at Eikrems uttalelser i Resett strider mot verdigrunnlaget for sosialt arbeid (…) han som ansatt ved Institutt ved sosialt arbeid uttaler seg på tvers av de yrkesetiske prinsippene virker lite gjennomtenkt og er kritikkverdig. Det reiser et spørsmål om han er egnet til å undervise sosionomstudenter.
Pedagogisk-psykologisk rådgiver Ellen Elisabeth Dittmann-Monsen kom på fin tredjeplass med sitt råd til julenissen, han ikke må spørre om barn har vært snille på julaften, det kan fremkalle stressyndromer.
Erna Solberg endte på en god andreplass, hennes meritter var å stenge Facebook-sia si da folket ville fortelle henne om deres syn på FNs migrasjonspakt. Folkets røst ble en for sterk kost for «Jern-Erna», og hun var å se på førstesidene i gammelmedia, der hun unnskyldte seg med at veggen hennes flommet over av rasisme og trusler.
Vinneren av nominasjonsrunden var suveren, hun fikk over halvparten av stemmene. Her snakker vi om biskop Kari Veiteberg.
En liten smakebit fra kommentarfeltet. «Marxistpresten fortjener Resett-prisen. Å være sosialist og prest er som å være pyroman brannmann…»
Hun digga Black Box teaters «hjemmebesøk» med kamera hos personer som ble fremstilt som et hemmelig rasist-nettverk. Men da noe forsøkte å antenne bilen til justisministeren og malte rasist på husveggen hans. Da slettet hun Facebook-posten og sluttet å snakke mer om den saken. Det vites ikke om hun har bedt til gud om tilgivelse.
Avslutningsvis serverer vi en godbit fra Resetts kommentarfelt.
– Dere burde også ha tatt med kvinneforsker Mille Martine Dattmann-Hansen, som har tatt et durabelig oppgjør med norsk julebakst.
Det er svært stigmatiserende at man kaller en kakesort for fattigmann: «Det er langt flere fattige alenemødre enn fattige menn» sier Dattmann-Hansen, «så derfor er det urimelig at denne kaken fortsatt skal ha navn som ikke speiler dagens virkelighet. Kaken bør for balansens skyld heretter kalles fattighen».
I samme åndedrag synes Dattmann-Hansen at det bakes altfor få pepperkakekoner i forhold til pepperkakemenn. «Det er igjen kjønnsubalansen som skinner igjennom. På ethvert norsk bakebrett bør det stekes minst 40% pepperkakekoner når brettet dyttes inn i ovnen».
Neida. Bare tulla, jeg.