Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at religionskritikk er ønskelig, men gir også utrykk for at det hun kaller negative generaliseringer er et uttrykk for hat, og ikke kritikk. Dette sier ombudet i en eksklusiv uttalelse til Resett.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har blitt gjenstand for kraftig kritikk for sitt kontroversielle standpunkt hva gjelder håndhilsing. Dette etter at hun forsvarte muslimer som ikke ønsker å håndhilse på personer av det motsatte kjønn på jobb.
I oktober gikk ombudet ut og uttrykket bekymring for «skepsis mot muslimer», samt såkalt «fremmedfiendtlighet» og «hat» i det norske samfunnet. Det som imidlertid har vært mindre klart er hva Bjurstrøm legger i disse begrepene. Resett har forsøkt å få en oppklaring fra likestillingsombudet.
Ombudet er ikke særlig snakkesalig hva gjelder egne definisjoner på begrepene rasisme og fremmedfrykt. I stedet viser hun til FN-konvensjonen mot rasediskriminering. Bjurstrøm er spesielt bekymret for «hat mot muslimer» i Norge, noe hun begrunner med at dette «hatet» skal være utbredt.
– Jeg er særlig bekymret for skepsis og hat mot muslimer på grunn av omfanget i Norge, som ellers i Europa. Samtidig vil jeg understreke at diskriminering og trakassering også rammer andre grupper som jøder, rom, samer og asylsøkere, sier Bjurstrøm.
– Hvor går grensen mellom legitim innvandrings- og islamkritikk på den ene siden og fremmedfrykt og muslimhat på den andre?
– Religionskritikk er både ønskelig og nødvendig, men hatefulle ytringer er ikke det samme som kritikk. Hatefulle ytringer kommer dessverre ofte til uttrykk i kommentarfeltet på sosiale medier i form av negative generaliseringer. Jeg er bekymret for hva disse fordommene gjør særlig med de unge, og etterlyser derfor tydelige politikere som aktivt motarbeider den negative utviklingen i holdninger og ytringer, sier ombudet til Resett.
Hanne Bjurstrøm insisterer på at hun anser innvandringskritikk som legitimt, så lenge kritikken ikke «mobiliserer til hat».
– Kritikk av flyktning- og asylpolitikken, og bekymring knyttet til om vi lykkes med integreringen, er selvfølgelig helt legitimt. Men dette må gjøres på en saklig måte, og ikke i en form som mobiliserer til hat og fordommer mot dem det gjelder, sier hun.
Bjurstrøm mener at politiske partier bør lære opp sine medlemmer i hvordan man skal ytre seg i sosiale medier, samt moderering av kommentarfelt. Her får ombudet støtte fra FN.
– I møte i Geneve 5. desember reagerte FN kraftig over eksempler på hatefulle ytringer og dagens holdningsklima i Norge. Dette gjelder særlig utbredt skepsis i befolkningen til muslimer og jøder. FN trakk frem at politikere har et særlig ansvar for å sette en standard for offentlige ytringer. Komiteen støtter vårt forslag om at de politiske partiene bør utarbeide retningslinjer for hvordan egne politikere ytrer seg på sosiale medier og modererer egne kommentarfelt, sier likestillingsombudet.
Resett utfordret også Bjurstrøm på om ikke det også er viktig å motarbeide eventuelle fordommer og hat mot nordmenn, da dette også kan sies å være et forekommende fenomen i Norge. Mange har spekulert i om ikke en del kriminalitet begått av innvandrere mot nordmenn, og da spesielt vold-, ran- og voldtektssaker, kan være rasistisk motiverte. Bjurstrøm har unnlatt å svare på dette spørsmålet.
Hvor Bjurstrøms grenser mellom hat og kritikk er fortsatt uklart, da ombudet unnlater å svare på dette spørsmålet direkte, og avfeier oppfølgningsspørsmål ved å vise til ombudets mandat.