Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Vårt Land avvikler i hvert fall kommentarfeltene sine, de er blitt for begredelige for «moderatiet».

Tidligere har f eks Aftenposten nedlagt sine debattsider. Det skjedde abrupt etter 22. juli. Det ble benektet at nedleggelsen hadde noe med terroraksjonene på Utøya og i Regjeringskvartaler å gjøre, men dette forhindrer ikke at mange mente at det var nettopp disse aksjonene som motiverte selve nedleggelsen, i ytringsfrihetens navn, selvsagt.

Debattsidene på Aftenposten var inntil nedleggelsen svært populære og her ble det servert litt av hvert. Mange innlegg og temaer kunne få langt over 20 000 besøkere, andre opp til rundt 100 000, hvis ikke mer, i og med at debattene kunne forlenges nærmest etter ønske. Et enkelt innlegg fikk rundt en million besøkende: «1000 feil i Koranen». Det fortalte noe om kunnskapshungeren, liv i leiren og debattlysten.

Friheten skulle imidlertid altså ikke vare lenge. Aftenposten fikk kalde føtter, i likhet med Dagbladet, som også har innfør «sensur», noe som ser ut til å ha smittet over på Vårt Land, som nå ønsker å bli den flinkeste i klassen hva angår innsnevring av det frie ord, en frihet avisen opprinnelige tok for gitt, dvs den gang de fortsatt hadde tro på folk og på hva de selv drev på med, vil vi tro.

Og den kristne avisen Dagen, ja, hva med Dagen: Den avisen har nesten intet debattforum i det hele tatt på nett. Kommentarfeltet oser av kjedsommelighet og floskler. Et innlegg med omtale av saken om Tajiks kronikk, se under, ble umiddelbart avvist. Antakelig ut fra ren og skjær frykt, fra de hold «man» vet.

Redaktør Alf Gjøsund skriver at avisen legger ned Verdidebatt. Han skryter av sitt storsinn og sin forståelse. Han vet nå at han gjør det riktige, etter prøving og feilingsmetoden: Vi siterer, her i forkortet utgave:

«Vi har tatt for lite ansvar for kvaliteten på det som ytres offentlig. Verdidebatt.no er blitt et manne-nettsted. Kommentarfeltet ble preget av avsporinger, usakligheter og krangling … de seriøse debattantene holdt seg unna. 95 prosent av innleggene var skrevet av menn.»

«Jeg lovte,» skriver Gjøsund, «at vi i Vårt Land ikke kommer til å gi opp før vi har oppnådd likestilling … Det ble gjennomført kronikkonkurranse for kvinner, …  vi fikk færre useriøse, det var Ikke tilstrekkelig»

Videre: «Debatten under innleggene endret ikke karakter. Det betyr ikke at vi nå struper debatten eller innsnevrer ytringsfriheten. … Vårt Land stiller høyere krav til dem som vil bruke ytringsfriheten.»

Vårt Land har svært kvalitetsbevisste lesere.

Det presiseres av redaktøren at Vårt Land ikke sensurerer innlegg … «Vi ønsker et bredt spekter av synspunkter … særlig innlegg som kritiserer vår egen journalistikk og våre egne synspunkter.»

Redaktøren lurer pliktskyldisk korrekt på om den har vært med på å forsterke motsetningene i samfunnet … ?

Gjøsund skriver: «Jeg har, for det første, sett svært få – om noen – eksempler på at ekstreme synspunkter modereres … kommentering skremmer bort svært mange saklige og seriøse debattanter … men: Noen debattanter har gjort sitt beste for å holde samtalen på sporet, og for å tilføre kunnskap og perspektiv».

Kommentar

Man kan spørre om Gjøsund har fått akutt tunnelsyn med ensidig fokus på eget storsinn eller egen godhet, og/eller egen toleranse, – det får nå så være. Folk er blitt utestengt fra forumet på livstid for innlegg som for utenforstående med en viss ekspertise på feltet virker helt OK. Et innlegg med brodd til Hadja Tajik og med en viss islamkritikk, fikk for kort tid siden ille medfart og forfatteren ble utstengt fra Verdidebatt på livstid. se her, på Resett.

Selv om denne saken vel nå er 3 år gammel, sier den mye om hvor langt avisen var villig til å gå for å «beskytte» ytringsfriheten og hvilket åndelig nivå redaksjonen befinner seg på, for å si det sånn, her ved altså å utestenge en forfatter på livstid. Dette desto mer som kritikken rettet seg mot visse problematiske sider ved islams beskrivelse av kristentroen, et tema som burde være velkommen på Verdidebatt, som er et «kristent» forum, og et tema som ikke kan gå av moten, men som stadig er dagsaktuelt, spesielt nå i julestriden.

Vi får nøye oss med noen få utsnitt som kan illustrere nivået på modereringen i Vårt Land, for dette tåles altså ikke:

« … Kronikkens tone er ikke hatsk, (skriver forfatteren til Tajik). Men den er i hvert fall et aldri så lite og yndig misjoneringsforsøk. Hun – Tajik altså – setter vennlig og tilsynelatende saklig opp islam mot kristendommen og sier litt ute i kronikken: Se her, dette er islam og dette er hvorfor islam er overlegen kristendommen. Hun sier det indirekte. Hun er ikke ute etter å støte noen eller støte noen fra seg. …

Implisitt: Islam er nemlig bedre fordi islam ikke overtroisk. Muslimer tror selvsagt ikke på eventyret om og det helt irrasjonelle i dette at Jesus skulle være Guds sønn. …

Tajik raljerer ikke over kristne som tror at Jesus sto opp fra de døde etter tre dager på korset. Hun konstaterer at dette selvsagt ikke er tilfelle. Skulle Gud la en profet lide og dø en så forsmedelig død som kristne påstår at Jesus led – i virkeligheten? Nei, dette blir for mye for en sann muslim og bør være for mye det for enhver kristen. …

Hun – den norske, uvitende kvinnen Tajik snakker med i kronikken – snakker om tradisjoner, ikke om religion, skriver Tajik. Men skriver Tajik om religion selv? Å, ja, Vær ikke i tvil om det. Hun «kan» sin Koran, sin islam, men hun har tydeligvis ikke gått i dybden, tatt for seg de virkelig harde spørsmålene.

… And that’s it! Enjoy. Du kan risikere å bli «frelst»! Ta skrittet fullt ut! Overgi deg! Underkast deg og bli født på ny av en annen og fremmed gud du ikke visste eksisterte, men som nå kommer deg til unnsetning, i dette tilfelle via Hadjia Tajik selv, arbeiderpartist og formann eller leder i Stortingets justiskomite. Er det ikke smart?

… Tajik «vet» at islam har de korrekte svar på forhånd. Hun sier ikke at kvinnen ikke forstår at Tajik driver misjon overfor henne. (Sååå dum vil hun ikke fremstille henne). … Tajik har sannelig gjort det lett for seg. Oppskrift: Finn en uvitende norsk litt eldre og litt usikker, men nysgjerrig kvinne, eller et «håpløst» mannfolk, og gjør narr av dem ved å fremstille møtene med Tajik som en beleilig koseprat, – og vips, så har ikke bare Tajik lykkes, men islam har vunnet på kjøpet».