Illustrasjonsfoto. Migranter i Calais, 20. februar, 2018. Foto: AP Photo

De siste tiårene har en destruktiv tankegang fått fotfeste i det vestlige politiske og mediale etablissementet, der den har forårsaket store lidelser. En radikalisert generasjon har «innført» en mentalitet som går ut på å synes synd på kjeltringer, der ens landsmenns trygghet er noe man ofrer for å virke god og høymoralsk.

Nå viser Finland og Danmark oss veien ut av tåken. Finlands innenriksminister foreslår at man skal ta statsborgerskapet fra migranter som begår voldtekter, i tillegg til de migrantene som er skyldige i terror og landsforræderi. I Danmark vil man plassere illegale og kriminelle migranter på en ubebodd øy der de ikke kan være til bry for resten av samfunnet.

Når man kommer til vårt land, og selv velger å ta til seg vårt statsborgerskap, for så å skade våre landsmenn ved voldtekt eller andre ugjerninger, så bør man miste statsborgerskapet, samt retten til å oppholde seg i landet på lovlig vis. Har man ikke statsborgerskap, men har fått oppholdstillatelse, så bør man også miste det.

Om vi på død og liv ikke kan sende dem alle hjem, så kan vi også la oss inspirere av danskeneDet er mange øde steder i vårt langstrakte land, mange øyer og isolerte områder. Mulighetene for å fjerne farlige individer og personer uten rett til opphold fra gatene er mange.

Det er ikke særlig hyggelig å miste friheten og plasseres på en øde øy, men kriminell og irregulær innvandring er et praktisk problem vi selv har skapt, som kunne ha vært unngått, og som vi nå er nødt til å håndtere konsekvensene av. Ingen bør være sjokkert over at grove voldtekter og gjengkriminalitet finner sted. Vi aner jo ingenting om de unge mennene som for egen maskin har brutt seg inn i Europa, tatt seg gjennom flere trygge land, og slått seg ned her i Norden, uten å ha blitt invitert. Når vi over mange år ikke har hatt reell kontroll på hvem som befinner seg i landet vårt, så får vi den utviklingen politiet i Oslo fortsatt vitner om. Kriminaliteten eskalerer, og gjengene tar over hele bydeler.

Vi kan ikke fortsette ned i den negative spiralen. Vi må bryte utviklingen. Da må vi, som Finlands president sier, vise styrke. Vi må rett og slett snu oss 180 grader, knuse vårt rykte som verdens snilleste land, og reagere nådeløst mot de som bryter seg inn i landet, og mot de som begår grov kriminalitet, særlig voldtekter, terror og annen kriminalitet som rammer våre landsmenn hardt. Vi kan ikke fortsette å signalisere at det er greit for utlendinger å bryte våre lover, bare fordi de sier at det er synd på dem. Vi kan ikke fortsette å gi legitimitet til mennesker som kommer til vårt land uten å ha blitt invitert.

Etter mange år med en vanstyrt innvandringspolitikk er det nå på høy tid at politikerne begynner med brannslukkingen. De kan ikke reversere all galskapen, men de kan fjerne farlige individer og migranter uten gyldig opphold fra gatene. De kan utvise, deportere og internere, tre ting vi har gjort altfor lite av til nå.

Politikerne er nødt til å innse at de ikke kan gjøre noe med kriminaliteten før de slutter å slippe folk inn i landet de ikke vet noe om, som attpåtil kan bevege seg fritt. De kan ikke trygge sin egen befolkning uten å begrense friheten til illegale og kriminelle migranter, og fjerne deres tilgang på det norske samfunnet. 

Våre ledere kan ikke bevare asylretten og ønske migranter velkommen, uten å få unge, norske kvinners tapte følelse av verdighet og trygghet på samvittigheten. De kan ikke gjøre som FN vil uten å betale med nasjonens blod, svette og tårer.

Vi vet at ikke-vestlige innvandrere er grovt overrepresenterte når det kommer til grove voldtekter, overfallsvoldtekter og gjengvoldtekter, samt at økninger i disse avskyelige forbrytelsene bidrar til å begrense kvinners plass i det offentlige rom. Ergo må man konstaterer at man ikke kan få i pose og sekk. Vi kan ikke både ha innvandring fra svært patriarkalske æreskulturer og bevare kvinners frihet. Dette er uforenelig politikk.

Norske politikeres øverste ansvar er (eller bør være) å sørge for alle nordmenns trygghet. I et dilemma der nordmenns sikkerhet veies opp imot utlendingers rettigheter og FNs formaninger, bør valget være såre enkelt.