Da kan endelig julen ringes inn. Det som for mange er årets mest tradisjonsrike høytid er nå over oss, og snart er det jammen også et helt nytt år. Det vil bli minst like spennende som det foregående.
Vi legger snart 2018 bak oss. Det har vært et år med fenomenal vekst, mange stormer og heftige debatter. Under årets gang har det kommet opp flere saker som har blottlagt behovet for Resett, samt den innflytelse vi faktisk utøver.
En av disse sakene er den meget omdiskuterte Eikrem-saken. Den begynte da undertegnede intervjuet førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU om dobbeltdrapet på to asylsøkere i Trondheim. Eikrem uttalte seg forsiktig og saklig om kulturforskjeller, og ulike syn på vold og disiplin. Kulturelle kontraster som vil være aldeles åpenbare for den som sammenligner vestlig, norsk, individualistisk kultur med afghansk, kollektivistisk, reaksjonær æreskultur. Dette intervjuet utløste utallige saker i andre medier, og en debatt om ytringsfriheten.
– Han velger jo ett av de mest omdiskuterte nettstedene til å ta det han selv mener er en faglig debatt. Kombinasjonen av formuleringer, krass fremtoning og hvor han sier det, gjør at jeg mener han fyrer opp under fremmedfrykt og fordommer, sa en av studentene bak oppropet mot Eikrem, til Adresseavisen.
Hadde Eikrem sagt det han sa i et gammelmedium, kan man se for seg at Eikrems kommentarer ikke ville ha blitt problematisert på langt nær så mye som de faktisk ble. Vi vet at avsenderen er viktigere enn meldingen for veldig mange i norsk offentlighet, noe studentene ved NTNU har stemt i.
Resultatet etter flere uker med diskusjoner, intervjuer og meningsinnlegg er at ytringsfriheten til akademikere på NTNU faktisk er blitt bekreftet. De som søker å tie ihjel andres meninger og ubeleilige sannheter tapte slaget om NTNU denne gangen. Snøfnuggene ble latterliggjort.
Men ingenting har vært mer betydningsfullt enn den mobiliseringen mot FNs destruktive migrasjonsavtale som Resett har vært en svært sentral del av. Gammelmediene har riktignok omtalt avtalen, men essensen i avtalen, samt noen grundige analyser av avtalens jag etter å legitimere økonomisk migrasjon og utradere innvandringskritikk, har dessverre uteblitt. Slike saker har vært desto mer frekvente i Resett. Og dette gav oss noen resultater etterhvert.
Regjeringen lot seg faktisk stresse av Resett, og den fremvoksende politikerforakten spredde seg som ild i tørt gress i sosiale medier. FrP forstod sin besøkelsestid, og begynte omsider å presse på for mer debatt om saken. De klarte å få saken frem for Stortinget, og tvang de andre partiene til å virkelig vise farge. Og da har vi bekreftet, nok en gang, at det kryr av innvandringsradikalere på det norske Storting. Vi tapte dette slaget, men hadde det ikke vært for oss og det presset vi og andre har utøvet, så hadde denne saken aldri nådd hverken Stortinget eller Debatten på NRK.
Dette viser oss at det nytter faktisk å engasjere seg. Det nytter å mobilisere. Vi er ikke alene, vi er mange, og vi er borgere i dette landet. Våre stemmer skal og vil høres. Det er uhyre viktig at vi ikke stopper nå, at vi ikke lar frustrasjonen over FNs migrasjonspakt eller andre ting ta helt overhånd, og at vi fortsetter. For vi ser at det hjelper. Om vi bare prøver litt hardere neste gang, får med oss enda flere støttespillere, jobber mer effektivt, så kanskje vi vinner igjen.
Og det er vi faktisk nødt til, for problemene tårner seg opp på alle kanter, ikke minst for politiet vårt, som kjemper med nebb og klør for å holde oss trygge i det fremvoksende flerkulturelle, balkaniserte kaossamfunnet innvandringsradikalerne har skapt.
Vi har gjentatte ganger skildret hverdagen til politibetjenter på bakken, og deres bekymringer. De har fortalt oss at deres mest effektive virkemidler blir tatt ifra dem i den politiske korrekthetens navn, samtidig med at de kriminelle gjengene befester sine posisjoner som herskere i fremvoksende utenforskapsområder i ytre Oslo. Vi erfarer at det bare er blitt verre og verre, og at den sittende regjeringen, med FrP, ikke har utgjort noen vesentlig forskjell for lov og orden i landet. Dette har kilder i politiet selv ytret.
Alle disse sakene blottlegger behovet for Resett. Vi styrker ytringsfriheten og vi styrker meningsmangfoldet. Vi setter debattene etablissementet helst ikke vil ta i på dagsorden. Vi snakker med «gutta på gølvet», og tar rede på hva som faktisk foregår under samfunnstoppenes blankpolerte fasade og kalkulerte offisielle uttalelser. Det er vi veldig stolte av.
Når juleroen nå etterhvert senker seg over landet vil jeg benytte anledningen til å takke dere alle for støtten deres, for julegavene og alle de nyanserte, reflekterte og saklige tingene dere skriver i kommentarfeltene, og for at dere leser det vi skriver. Vi er et team, ikke bare vi i redaksjonen, men alle som leser, skriver og ikke minst de som er med og støtter oss økonomisk. Vi har fått til alt dette sammen. Tusen takk for det dere ofrer, og tusen takk for deres mot.
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig, gledelig jul.