Vi som skriver på Resett har fått høre til gagns gjennom hele det siste året at Resett er et nettsted for middelaldrende, sinte, rasistisk og fascistiske menn. Men hva med alle oss som skriver der, men som er livsglade, optimistiske og snille mot alle? Som viser respekt for kvinner, som er sin kones og sine døtres beste støttespillere, som skaper godt humør og god stemning på jobben og som aldri har krenket en eneste kvinne, i hvert fall ikke bevisst? Teller ikke vi?
Joda, jeg tror ikke det er særlig klokt å ta imot flere innvandrere enn det vi klarer å integrere og jeg er sterkt kritisk til muslimske land som praktiserer sharia-lover og bestialske straffemetoder og skikker. Men er det fordi jeg er en gretten, gammel mann som klager på alt og alle?
Nei, så langt der ifra. Rasistpolitiet i våre medier klarer dessverre ikke å skille mellom hvilke politiske standpunkter personer har og deres holdninger til enkeltmennesker. Jeg vil personlig karakterisere meg som en menneskevenn, og det tror jeg faktisk de aller fleste norske menn er. Også de som er litt opp i årene. Selv har jeg vært litt sent ute med å få barn, men jeg elsker mine døtre over alt på denne jord – som de aller fleste norske menn gjør. Vi stiller opp hjemme, vi handler, vi rydder og tar oppvasken og vasker klær, og i tillegg tar vi gjerne ansvar for diverse reparasjoner både i huset og på bilen, og vi føler stor ansvarsfølelse og forpliktelse overfor vår familie. Dette er ikke noe å skryte av. Det er en selvfølge!
Les også: Ytringsfrihetsforbundet handler om beskyttelse av retten til realisme og sunn fornuft
Jeg benekter selvsagt ikke at en del menn både krenker kvinner og begår overgrep, men gir det et riktig bilde av virkeligheten når disse mennenes handlinger, som de aller fleste menn tar avstand fra, dominerer nyhetsbildet? Og er det ikke egentlig temmelig urettferdig når «hvite, middelaldrende menn» er den eneste gruppen som det er fritt frem å stigmatisere og uttale seg nelatende om som gruppe? Det er blitt den nye tids sannhet at all verdens problemer skyldes den hvite, middelaldrende mann.
Men glemmer man ikke at menn i den vestlige verden også faktisk har brakt verden fremover når det gjelder alle mulige nyvinninger, oppfinnelser, teknologiske fremskritt og ny vitenskap og ny forståelse? Selvsagt har vi det! I en tid da mennene var dominerende i samfunnslivet, var det ikke bare menn som trodde at det var den måten samfunnet skulle organiseres på, men også kvinner. Glem ikke det! Man sier at kvinne er kvinne verst, og jeg tror jeg kan garantere, utfra mitt kjennskap til kvinner, at det ikke bare var menn som holdt kvinnene ute fra de typiske mannsbastionene, men også deres medsøstre, de som valgte å holde på de tradisjonelle kjønnsrollene.
Les også: Hvite, konservative menn er de mest ansvarsbevisste og kritiske, viser analyse
Det er egentlig ganske tragisk at de som dominerer de politisk korrekte mediene, har klart å skape en myte om at vi som ikke ønsker stor innvandring og som er kritiske til globaliseringen fordi vi synes nasjonalstaten faktisk er den beste organiseringen av verdens befolkning, er høyreekstreme, høyrepopulister og rasister. Selv er jeg milevis fra å passe inn i disse fordommene. Like fullt tror jeg altså at den beste måten å ta vare på vår norske arv er gjennom vår nasjonalstat. Vi bør få bestemme vår egen lovgivning, våre egne normer og vår egen innvandringspolitikk. Ingen andre land eller overnasjonale organisasjoner bør få lov til å overstyre våre egne valg, de valgene vi ønsker, som bebor dette landet, og som har bygget opp et velfungerende samfunn.
Det norske folk har vist en enestående evne til å ta vare på våre nye landsmenn. Den mest utbredte holdningen er at vi setter pris på kulturelt mangfold, nye skikker og nye mattradisjoner. Nordmenn tar mer enn gjerne til seg nye skikker, både dans, musikk, klestrakter og mat! Men så har det altså vist seg at med de nye innvandrerne, så kommer det ikke bare nye, spennende og fargerike kulturelle innslag. Det kommer også noen meget skremmende, mørke sider ved flere av verdens samfunn. Det lar seg simpelthen ikke benekte av den opplyste norske samfunnsborgeren. En del samfunn i verden er preget av en mye større grad av korrupsjon, vold, ufrihet, undertrykking, og ikke minst kulturelle skikker som ligger uendelig fjernt fra tradisjonell, norsk kultur.
Vet vi ikke alle at visse muslimske land praktiserer svært brutale og bestialske straffemetoder, som steining, henging, avkapping av hender og halshogging? Vet vi ikke alle at visse muslimske land praktiserer bestialske skikker som kjønnslemlesting, barneekteskap, æresdrap, flergifte, barneekteskap og blodhevn? Jo, dette vet vi alle. Likevel er godhetsapostlene og rasismepolitiet på stadig leting etter noe de kan karakterisere som rasisme, fascisme og nazisme hos oss som erklærer at vi ikke ønsker at disse bestialske skikkene skal få komme til Norge. Hvorfor i all verden ønsker de å angripe oss som kun har omsorg for vårt eget land, våre kvinner og våre barn?
Alle som følger med i virkeligheten, bør være fullt klar over at det først og fremst er våre kvinner som lider under en svært kvinneundertrykkende kultur i visse innvandrermiljøer. Men også norske gutter opplever å bli terrorisert av innvandrergjenger. Også dette vet vi. Likevel er det altså vi som påpeker dette og erklærer at dette er noe vi ikke ønsker i vårt land, som er de store skurkene.
Rett før jul hadde min datter invitert sine venninner til en pyjamas-fest med overnatting hjemme hos oss. Hos de norske foreldrene var det utelukkende ja til at deres døtre kunne få komme til oss. Hos de muslimske foreldrene satt det lengre inne. De var bekymret for sine døtre og følte at de måtte kjenne oss veldig godt før de overlot sine døtre i vår varetekt. Med de bestialske drapene på de to nordiske jentene i Marokko i bakhodet, må jeg si at jeg skjønner de muslimske foreldrene svært godt. De har flyktet fra en kultur der overgrep mot kvinner skjer langt oftere enn hos oss. Det at de passer mer på barna sine, er ikke utelukkende undertrykking og grov sosial kontroll av deres døtre. Det er noe som faktisk var påkrevet i deres hjemland.
Og selvsagt tar det tid å utvikle den samme tryggheten i forhold til andre mennesker som det norske foreldre har utviklet gjennom mange generasjoner av utvikling av likestilling og respekt for kvinner.
Jeg så jentene på min datters pyjamas-party danse og leke i stua vår til livsbejaende musikk, jeg så dem utfolde sitt vennskap og sin livsglede, og jeg tenker på hvordan enkelte kulturer ikke anser disse jentene for å ha noen selvstendig verdi, men som anser dem som nærmest verdiløse individer, og jeg gremmes ved tanke på at vi importerer slike holdninger fra visse av våre innvandrere.
Men er jeg dermed en sur, gretten, middelaldrende, hvit mann med rasistiske holdninger? Nei, så absolutt ikke. Men jeg har omsorg og omtanke for vårt land, mine døtre og vår livsstil som vi har utviklet gjennom generasjoner. Den samme utviklingen har definitivt ikke foregått i alle deler av verden. Og jeg ser absolutt ingen grunn til at vi skal importere holdninger og skikker til vårt land, som strider mot alt det vi står for.
Men nå er det nyttårsaften. Som den likestilte mannen jeg er, har jeg forberedt både mat og drikke til familien, og bordet er dekket klart så vi kan nyte delikatessene. Og etterpå blir det musikk, dans, fyrverkeri og livsglede i fri utfoldelse!
Godt nytt år alle middelaldrende, hvite og livsglade menn!! (Og alle andre, da , av alle hudfarger og nasjonaliteter – og begge kjønn!)
La oss sammen prise, livsgleden, samværet, dans, kultur og musikk – og det samfunnet vi elsker, som våre forfedre har gitt oss og som det er opp til oss å ta vare på og føre videre til våre etterkommere! Skål for Norge!