I et nøtteskall, overskriften i dag er hvorfor, presist, jeg har meldt meg inn som støttemedlem i det nyopprettede Ytringsfrihetsforbundet (YFO) som er tverrpolitisk, landsdekkende og samlende, et livssynsforbund, for hva? Svar: Til vårt lands og demokratiets beskyttelse.
Men vær du sikker, dette er høyst uvelkommen «riksmedia-konkurranse», som straks gjorde «hatsk storm» mot forbundet. Og riksredaksjonene er på lag med de maktpolitikere som bekjemper enhver folkelig, nasjonal og/eller tverrpolitisk samling, ja som er imot nær alt de ikke selv egoistisk står for. Men, med all denne løgnen, pretensjonen og tildekningen som riksmediene representerer, sannelig trenges det nå kombinert både ateistisk og kristen motkraft for å redde fedrelandet. Spesielt nå med en usikker fremtid må folk tillates sann informasjon for selvstendige egne vurderinger, ikke styrt eller «overrumplet» av en venstreside som ned-snakker truslene.
YFO lanseres som en livssynsorganisasjon som da kvalifiserer for statsstøtte på linje med andre slike organisasjoner, slik jeg forstår det. De av oss som er med i statskirken, kan muligens ikke være medlemmer begge steder, men som støttemedlemmer står vi iallfall fritt til å hjelpe til. Det er min posisjon, jeg er kristen, ikke ateist. Og jeg debatterer der jeg slipper til, og det er ikke i riksmediene. Siden sistnevnte står for det ateistiske grunnsynet, er konkurranse fra YFO ekstra lite velkomment. For det er fra sine egne man skal få det. Men endelig mer sunn konkurranse, ikke bare politisk enveiskjøring. Derfor ønsker jeg YFO lykke til, uten derved nødvendigvis å være enig i alt. Tiden vil vise hvordan YFO utvikler seg.
Riksmediene har villet oss underordnet både EU og FN. Det er mot norsk grunnlov som bestemmer at Norge er et fritt, uavhengig og uavhendelig rike. Dette oss nye «overnasjonale» også kalt «globalisme» har sosialistene fremmet helt siden Berlin-murens fall. Men dessverre, den borgerlige Solberg-regjeringen gjør samme tabben. Og aller merkeligst, Høyre er kommet på lag med riksmediene; både nytt og demokrati-skremmende farlig. Og slik trues ytringsfriheten ekstra, demokratiets selveste forutsetning. Derfor er YFO viktig og verdt vår oppmerksomhet og støtte, for debatt av hvem-som-helst og hvor-som-helst. Men selv om nettstedet Resett berømmes som ideens initiativtager, vil vi mange verdikonservative ikke glemme Document med oss tilsvarende profil.
Og så litt mer om EU og FN, fullsatt av overbetalte byråkrater, nær skattefrie, og uten ansvar for noe som helst. Forleden leste jeg om Erik Solheim, ikke min type, men han greide det utrolige å bli sparket fra FN. Men hevnet seg ved å forklare hvor slapt FN i New York i virkeligheten er, med halve dager etc.
Les også: Toppdiplomaten Erik Solheim
For å ta den sistnevnte overbyråkratiske organisasjon først, den er nå kuppet av muslimske og andre dysfunksjonelle stater som fremmer antisemittisme og global immigrasjon. Begge deler noe som FNs medlemsland, også Norge, direkte eller indirekte støtter. Senest anbefalte FN at Norge etablerer en nasjonal, koordinerende enhet mot hatkrim. Nei, ikke mot muslimsk terror og kriminalitet, men mot hatprat.
EU er oss «påtvingende» selv om vi ikke en gang er medlemsland. Med en borgerlig regjering skulle en tro – i ettertid av vår EØS tilknytning – at erkjennelsen ville kommet, dette bærer galt avsted. Begrunnelsen for fellesskapet var mye den samme som Neville Chamberlain – for tidlig, så feilaktig og berømmelig uttalte i 1938 – «Fred i vår tid» etter sitt møte med Adolf Hitler. Dog, rett skal sies, det europeiske fellesskapet ble solgt inn også som et handelspolitisk samarbeid, noe Ap regjeringens «forhandlere» og andre stresset oss voldsomt med. Men de tok feil; det skulle vise seg EU trengte oss mer enn vi dem. Det gjaldt den gang, og det gjelder fremdeles.
Si gjerne at det er lett å ha rett i etterkant. Men det forandrer da ikke at rett er rett.
Det vi nå ser, er at EU-lederskapet er sosialist-dominert og autoritært, samt udemokratisk og ufint bekjempende nasjonalstatene, til kulturfortrengsel etc. Dette i et multikulturelt Babylon med sær-fordeler for de inntrengende fremmede. På sikt, til et sammensmeltet Europa med Afrika, slik sosialist-EU-visepresidenten Frans Timmermanns ser for seg. Dette forutså neppe norske Ja-folk den gang? Og med hensyn til styrke til-fred-i-vår-tid, ser vi det motsatte: Nato-landende er innbyrdes uenige og svekket av terror og annet; uten USA er vi ikke lenger i stand til å forsvare oss selv. På BBC nylig så jeg artikkelen «German army could recruit EU citizens», noe mange vil finne foruroligende.
Disse viktige spørsmålene finner du ikke ærlig omtalt i riksmediene, og derfor trenger vi ytringsfrihet som aldri før, ikke tilslørte realiteter. Derfor støtter jeg YFO, et initiativ som endelig har i seg det kjære og viktige, oss folke-nasjonale egalitære og tverrpolitiske enige. For, som den kanskje mest kjente statsviteren i USA, professor John J. Mearsheimer påminnet oss: «Nasjonalisme er verdens viktigste ideologi. Multikulturelle stater er ustabile». Tenk, så enkelt er det. Og tenk om vår statsminister kunne vedkjenne dette og sette oss og Norge først. Ikke det utopiske EU. Ei heller det korrupte FN.
Her kan du melde deg inn i Ytringsfrihetsforbundet
For alternativet, det er å gjøre nordmenn på sikt like irrelevante som mohikanerne i USA og eskimoene på Grønland. For all historie viser det, når inntrengerne kommer i flertall. Og demokrati handler faktisk om flertall. I ustabile EU-Frankrike påminner inntrengerne allerede folk om dette, frekt og selvsikkert. Så langt er fornedringen der kommet, også tillatt av dumsnille norske myndigheter. Varsel-lampene blinker rødt i Norge også, i dobbel forstand.