Fredag som vanlig forslo redaksjonen en håndfull kandidater til Ukens Resett-navn og dere lesere stemte frem en verdig vinner.
Jonas Gahr Støre gjorde en håpløs debut, det kan virke som om lufta har gått ut av tåkefyrsten. Lenge trodde han at han nesten var statsminister, men etter valget kom omslaget, han ble mørk i øynene og blek i ansiktet. En stund hadde han et halmstrå i Hareide, men da det glapp så har han gått seg vill i tåka. I Ukens Resett-navn kommer han til kort, han seiler ikke engang opp på et kjent navn.
En annen som også skuffer stort er Audun Lysbakken. Det kan virke som om dere lesere har blitt immune mot hans ordflommer, at han har blitt som en radio som står på i bakgrunnen. Det blir vel til at han må innrømmes en karantene, så får vi håpe på at han strammer seg opp og får til noe skikkelig, det er tross alt et potensiale i den karen.
Eivind Trædal greide å komme seg ut av karantenen, det er god spirit i den fyren, han klarte å klatre seg helt opp på en andreplass. Det er ny rekord for Trædal og nå kan han og hans kjære kone glede seg over hver sin sølvmedalje. (Ukens Resett-navn gir ikke ut medaljer, det er bare et uttrykk).
Men det er langt frem til vinneren av Ukens Resett-navn.
Linda Noor var uslåelig denne uken. Det er bare å gratulere.
Hennes innsats var særdeles god, flere bør ta lærdom av Linda. Hun satte bare ord på sine følelser, det var i en kronikk i Dagsavisen. Hun var mer enn opprørt over at regjeringen ikke hadde tatt med «muslimfiendtlighet» i deres rapport til FNs rasediskrimineringskomite.
En ting som ofte kjennertegner konvertitter er at de utvikler negative følelser om andre. De føler at alle andre er ens fiender og at det er de andre sin skyld. De andre snakker bak ryggen, men de klarer ikke å skjule blikkene, de viser ikke respekt. En kan diskutere om det er en god ide å sette en med slike følelser inn i stillingen som leder av en antirasistisk organisasjon og på toppen av det hele gi henne millioner av våre skattepenger.
Det skaper ikke et godt debattklima når Linda skriver i Dagsavisen at regjeringen ikke bekjemper «muslimfiendtlighet» fordi da vil de miste velgere.
Redaksjonen må bare gratulere Linda Noor med seieren i Ukens Resett-navn og ønske henne lykke til med sin jobb, vi ser frem til et gjensyn. Så ikke hvil på dine laurbær.
Kommentarfeltet savnet Gunnar Stavrum i denne Ukens Resett-navn.
Det gjør redaksjonen også, for å avlive enhver spekulasjon om bakenforliggende årsaker og vikarierende hensikter. Ukens Resett-navn var ferdig da bomben smalt. Men han dukker kanskje opp i neste Ukens Resett-navn. Følg med, følg med.
Bare for å strø litt salt i såret til Stavrum, uten et kommentarfelt så får du aldri slike godbiter. Barley ble også plukket ut forrige uke, så nå må dere andre også brette opp ermene og kjempe om å få lov til å avslutte Ukens Resett-navn. Ellers så tar vi en Stavrum og stenger kommentarfeltet.
Barley
Det er et variabelt felt som har vært ute i krigen og sendt av gårde sine nyttårssalutter. Det er de færreste av de aktuelle kandidatene som har spart på kruttet. Saluttenes presisjon bærer derimot preg av at de fleste også har fyrt opp seg selv med høyoktan drivstoff.
Sondre Hansmark fyrer av et realt selvskudd. Til alt hell med feltets letteste artilleri. Gutten innser tidlig sine begrensninger i dette selskapet, og tar til orde for full nedrustning av det private initiativ til fordel for statlig intervensjon. Den skuddredde innstillingen gjør at kandidaten må strekke våpen, og oppgradere kruttlapp-pistolen sin til neste duell.
Eivind Trædal er av et litt annet kaliber, men sliter med å holde kruttet tørt. Denne uka retter han skytset mot Aabø sin verbale kryssild. Trædal prøver et kontra-angrep gjennom et overdrevent og hyperaktivt selvforsvar som rikosjetterer i Aabø sitt rakettskjold. Stridsviljen til Trædal er upåklagelig, men stridsevnen er lite egnet til annet enn å påføre seg selv banesår. Det blir hvitt flagg og lasarettet for Trædal denne uken.
Jarle Aabø viser drevne takter innen strategisk krigføring. Etterretning, overvåking og infiltrasjon sitter som et skudd. Denne enmannsgeriljaen fremstår som en hærfører for Tordenskjolds soldater. Ingen bombe at han enkelt klarte å underminere Trædal.
Helge Lurås kriger videre på flere områder. Denne uken har han samlet troppene til jihad mot sensur og knebling. Kommentarfeltet til Stavrum kapitulerte tvert. Det begynner å bli oppdrift i Lurås’ uvæpna revolusjon. En konservativ krigføring der forsvar er det beste angrep avvæpner også den verbale mitraljøsa til Waatland som var fulladet med sleivskudd.
Gahr Støre er krigshisseren som aldri blir seierherre. Atter en gang er det regjeringen han bruker det grovkalibrede løskruttet sitt mot. Treffsikkerheten er som med Scudraketter. Støre er den løse kanonen som sikter mot kakefatet, men i stedet havner i kakebua.
Audun Lysbakken er også jevnlig på krigsstien. En liten maurkriger som ikke har all verdens rekkevidde utenfor sin egen tue. Den tua evner ikke å velte noe stort lass denne uka heller. Lysbakken er feltets store skuffelse. Det må skarpere lut til enn maursyre for at han ikke skal bli degradert til pasifistenes rekker.
Linda Noor er det svake kjønns representant. Men hun kjemper like fullt for at patriarkatet skal få ytterligere herredømme. I all sin rabiate radikalisme danner hun felles front med Lurås sitt reaksjonære kvinnesyn. Kvinnekampens femtekolonist fyrer også løs mot alle som ikke støtter opp om islamsk kolonisering. Den strategiske krigføringen er det lite å utsette på. I krig og kjærlighet er allting tillatt. If you can’t beat them, join them er mottoet.
Erik Waatland har fyrt av sine gammeldagse sleivskudd med laber presisjon. Det trengs en fornyelse av både artilleri og mannskap for å bli stridsdyktig igjen. Stridsmoralen er svekket av Akerhaugs desertering, og en tiltagende forgubbing av stridende personell. VG har varslet en opprustning i mediakrigen, men det er først og fremst en rustfjerner det bør investeres i.
Blant de stridende er Noor en god vinnerkandidat. Hun utmerker seg med sin psykologisk forvirrende krigføring. Det finnes knapt nok den fiende hun ikke er villig til å alliere seg med, eller den allierte hun ikke kan motstå og angripe. Veien til fred går gjennom å bekjempe alt og alle, sine egne demoner inkludert. En formidabel motstander på slagmarken som viser at kjønn ikke er noen hindring for at kruttkjerringer kan nedkjempe dynamittgubber
Da takker redaksjonen for denne uken, vi sees som vanlig igjen på fredag med en rykende fersk liste med kandidater til Ukens Resett-navn.