– Javel, et stunt. Det var min første reaksjon da jeg i romjulen leste at Helge Lurås har stiftet et livssynssamfunn.
Det er Ingunn Økland som skriver dette i en kommentar i Aftenposten i dag.
– Hvis dette er et stunt, så kan målet være å avsløre hvor sjenerøse – for ikke å si dumsnille – norske politikere er overfor tros- og livssynssamfunn. Men også hvis initiativet er alvorlig ment, kan det undergrave ordningen. Et lite miljø med en politisk agenda skal altså kunne håve inn penger bare fordi man kaller sin agenda for et livssyn?
Les også: Human-Etisk Forbund går til angrep på Ytringsfrihetsforbundet
Økland tror fremtidens saksbehandlere skal få et svare strev med å avgjøre hvilke samfunn som oppfyller kriteriene. «Hvem kan egentlig påta seg å definere hva som er et sammenhengende sett av oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen?» spør hun og mener YFO har «fellestrekk med både HEF og Humanistforbundet».
Brekkstang for debatt
– Om det er et stunt eller alvorlig ment, så kan YFO uansett bli en brekkstang for kritisk debatt om den statlige støtten til tros- og livssynssamfunn. Innvilgelse av offentlige midler vil avsløre hvor lett det er å melke ordningen. Får YFO nei, vil man med god grunn kunne tolke det som fordomsfullt mot en bestemt politisk orientering, mener hun.
Les også: YFO: Livssyn, politikk og «rystelser» i de politisk korrektes hegemoni
Økland skriver avslutningsvis at den offentlige støtteordningen fremstår som en «etterlevning fra en tid da religion og samfunn var to sider av samme sak.»