I en kommentar på Resett mandag 7. januar velger redaksjonssjef Lars Akerhaug å innlede med at Aftenposten ikke ville publisere hans svar til Knut Olav Åmås dersom innlegget ikke ble forkortet.
Det stemmer at vi ba Akerhaug om å forkorte til 1100 tegn. Det var, etter min vurdering, god nok plass til at Akerhaug kunne svare på de to-tre setningene i Åmås’ kommentar som var rettet mot ham. Vi tilbød oss å sende Akerhaug et forslag til forkortet versjon. Dette takket han nei til. Akerhaug informerte oss om at han han da heller ville publisere på Resett med introduksjon om at vi ikke ville ha innlegget.
Aftenposten prioriterer innlegg som kan brukes både digitalt og i papiravisen. Derfor er lengde på innleggene viktig. Akerhaug ble dessuten intervjuet i vår avis i julen, så det er ikke slik at han ikke slipper til. Så er det selvsagt mulig å argumentere for hvorfor man eventuelt bør få mer plass. Det gjorde ikke Akerhaug noe forsøk på.
I et innlegg på sin Facebook-side mandag kveld kommer Akerhaug så med en rekke insinuasjoner og misforståelser om hvordan Aftenpostens debattredaksjon jobber.
I tråden antyder Akerhaug at han blir bedt om å forkorte fordi han «ikke lenger skriver for etablerte medier».
Slik er det ikke. Jeg antar at 90 prosent av innleggene som publiseres på debattplass i Aftenposten, er forkortet. Om debattantene jobber i Resett eller er statsråder, er ikke relevant. Det som betyr noe, er om det som skrives kan formuleres kortere og mer effektivt. Og ikke minst: Hvilke andre innlegg konkurrerer om plass samme dag? I skrivende stund har vi ca 20 innlegg i kø for å komme på – innlegg vi allerede har takket ja til å publisere. Vi kunne gitt Akerhaug mer plass, men da måtte vi ha takket nei til andre.
Akerhaug skriver at intervjuet med ham ligger bak betalingsmur, mens Knut Olav Åmås’ kommentar «tilfeldigvis ligger åpent», som om vi skulle ha en hemmelig plan om at intervjuet med Akerhaug skal leses av færrest mulig, mens Åmås’ kommentar skal nå ut til flest mulig.
Slik er det ikke. Kulturredaksjonen, som intervjuet Akerhaug, vurderer hver dag hvilke saker de ønsker å tilby spesielt til abonnentene. Akerhaug-intervjuet er en slik artikkel. Alle debattinnlegg ligger åpent. Dette gjelder også de fleste kommentarer, som den fra Knut Olav Åmås. Altså ingen hemmelig plan om å kneble Akerhaug.
Akerhaug nevner flere steder at jeg tidligere har hatt Åmås som sjef, som om det skulle ha noe å si for hvordan vi prioriterer våre debattflater.
Slik er det ikke. Åmås har riktignok vært min sjef, men er nå direktør i Fritt Ord. Han er en av fem faste eksterne søndagsspaltister. Svar til hans artikler vurderes på samme måte som alle andre innlegg.
Det er synd, spesielt for Resetts lesere, at en redaksjonssjef i Resett skaper misforståelser om hvordan andre medier arbeider. Aftenposten ønsker å være en bred, raus og inkluderende debattarena. Det betyr ikke at alle kan skrive så langt de selv ønsker.