Regiondirektøren i UDI, Belé Vinuesa Birkenes, har sendt et brev til Dølen angående botilbud for asylsøkere med særskilte behov, etter rapporter om et potensielt nytt asylmottak i Nord-Fron.
Resett rapporterte torsdag om at Per Gynt Lodge på Ruste i Nord-Fron har varslet om at de vil søke på to anbud på drift av asylmottak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Ordfører Rune Støstad (Ap) i Nord-Fron motsetter seg eventuelle planer om å etablere et nytt asylmottak i kommunen. Han er bekymret for at lokalsamfunnet ikke har infrastruktur til å ta imot asylsøkere, og vil ta saken opp i formannskapet i kommunen
Saken har medført at UDIs regiondirektør Belé Vinuesa Birkenes har sendt et brev til lokalavisen Dølen, som avisen selv har offentliggjort. Hun skriver at hun godt kan forstå at det kommer reaksjoner i et lite lokalsamfunn når det offentliggjøres at det kan bli etablert et nytt asylmottak.
– Når et lokalsamfunn får en slik melding, vil det alltid vekke en viss usikkerhet. Dette skjønner jeg godt og vi opplever det ofte når naboer for første gang hører om et slik tiltak, skriver Birkenes.
Regiondirektøren minner om at anbudskonkurransen vil løpe helt frem til 25. januar, og først da vil det bli klart hvem som har søkt på anbudene.
Hun mener at de 15 utagerende asylsøkerne som var omfattet av den forrige anbudsrunden, som Resett også rapporterte om, har fått et ufortjent rykte.
– I forrige anbudsrunde fikk de om lag 15 beboerne et ufortjent dårlig rykte. Noen svært få av dem hadde en utagerende oppførsel, men var ikke til skade for andre personer. Det er selvsagt uheldig og kan virke skremmende. Men lokale medier blandet dette sammen med oppførselen til andre beboere i kommunen som bodde i disse boligene fra før av, slik at leserne fikk et mye verre inntrykk av dem enn sant er, fastslår Birkenes.
Hun råder naboer og andre i lokalmiljøet som har spørsmål til anbudet om å ta kontakt med aktøren som har søkt, i dette tilfellet Per Gynt Lodge i Nord-Fron. Videre opplyser regiondirektøren at de 15 til 20 beboerne i det potensielle mottaket skal fordeles på minst tre bygninger, som skal ligge i én eller to separate kommuner. I tillegg vil de fleste ansatte også ha miljøterapeutisk bakgrunn og ha erfaring med botrening, selvbildebygging, struktur, konflikthåndtering og livsmestring.
– Beboerne vil dermed med sine utfordringer og behov få mer ro i hverdagen. Vi setter samtidig høyere krav til minimumsbemanningen i boligene. Dette vil selvsagt bli dyrere, men vi mener det er nødvendig for å få dette på plass, skriver Birkenes.
Videre sammenligner hun de eventuelle asylsøkerne med andre innbyggere som sliter med rusproblemer og andre psykiatriske problemer.
– I så måte skiller ikke disse 15-20 beboere seg ut. De har krav på et botilbud fra Utlendingsdirektoratet. Istedenfor at de skal bo i et vanlig asylmottak, legger vi oss på samme linje som Kommune-Norge med boliger med høy bemanningsgrad. Kommunen vil få et vertskommunetilskudd for å dekke sine tjenester for disse beboerne.
Birkenes opplyser om at åtte av beboerne ved det potensielle mottaket har fått oppholdstillatelse, mens noen få har sin sak til behandling i skrivende stund, i tillegg til at noen har fått avslag og skal etter planen reise fra Norge.
– Enkelte kan ha dårlig psykisk helse, utfordringer med impulskontroll, samspill med andre beboere, utagering og kan utgjøre en fare for sin egen og eventuelt andre beboere og ansattes sikkerhet. Men de fleste beboerne gjør lite ut av seg.