Spørsmålet er uunngåelig ved ankomst London. Forvandlingen av byen til et samfunn som mest av alt ligner Midtøsten er påfallende. Det er selvsagt ingen tilfeldighet. Islamske krefter jobber målbevisst for å tilintetgjøre det etnisk britiske, og lykkes godt.
For oss som kjenner London både fra privatbesøk og fra forretningsliv gjennom mange år, er det skremmende og nedslående å følge utviklingen i byen som fortsatt regnes som et av verdens viktigste kultursentre og som vi har mye felles historie med. Forandringene på få år er nesten ikke til å fatte. Islams dominans i verdensmetropolen skyldes ikke bare den ukontrollerte og massive innvandringen fra Samveldelandene og nå fra Midt-Østen og Afrika, men også den arabiske finansverdenens oppkjøp av eiendommer, områder, butikker og hoteller.
Byens største attraksjoner ligger nå bak barrikader av koranklosser og sikkerhetsgjerder, med kameraer over alt. Områder med muslimsk flertall består typisk av fattige, kjedelige boligkomplekser langt fra bykjernen, som for lengst er oppgitt av de opprinnelige beboerne fra arbeiderklassen. Her sitter mennene på kafé mens konene er buret inne hjemme. En trøstesløs blanding av arbeidsløshet, religiøst og sosialt moralpoliti, kriminelle bander og narkohandel. Alt styrt etter nådeløs islamsk stammekultur.
De virkelig rike muslimene som har forsynt seg av oljen fra Midt-Østen investerer vanvittige beløp i profilerte eiendommer, som The Shard, byens høyeste bygning, Harrods, byens mest glamorøse stormagasin, og ikke minst hoteller. Folk fra Midt-Østen eier noen av Londons mest prominente bygninger.
Det skandaløse er at politikerne har latt denne utviklingen skje uten å stille kritiske spørsmål. Islamisme i alle sammenheng skal prioriteres og må ikke kritiseres. Når demonstranter i Londons gater skriker ut «Dette er vårt land nå – kom dere ut!», så er det få som reagerer. Den britiske toleransen og frisinnethet har åpenbart ingen begrensning.
I verdensmetropolen med snart 9 millioner innbyggere – pluss noen millioner i tillegg hvis man strekker grensene i pendlerbeltet – regjerer den egenrådige Sadiq Khan, byens første muslimske borgermester. Khan er jurist, angivelig med spesialitet menneskerettigheter, noe som er absurd når han samtidig bruker all sin tid på å begrense og sensurere borgernes friheter. Hans måte å styre byen på etterlater inntrykket av at muslimene er i flertall, men slik er det faktisk ikke. Etter folketellingen i 2001 klassifiserte 71,15 prosent seg som etnisk hvite.
Briter har en egen evne til å tolerere seg selv i hjel og til å godta ekstreme samfunnsomveltninger hvis det tilsynelatende kommer innenfra. Da den tyske krigsmaskinen prøvde seg med angrepskrig, var det ikke måte på til forsvarsvilje og motstandskraft.
Les også: Londons ordfører ut mot «uhyrlig» kritikk fra Trump
Et sjeldent unntak av motstand mot dagens utvikling var den uredde og fremsynte politikeren Enoch Powell, som representerte Det konservative partiet i Det britiske parlamentet mellom 1950 og 1974, senere Ulster Unionist Party 1974 og 1987. Etter sin berømte tale «Rivers of Blood» i 1968, der han tok et kraftfullt oppgjør med den ukontrollerte innvandringen fra Samveldelandene, ble han satt på sidelinjen politisk. Alle lyttet til budskapet, men det var for drøy kost for makteliten, slik det fortsatt er. Spør man imidlertid briter på puben i dag om inntrykket av denne politikeren, hører man som oftest: – «Enoch Powell var en britisk helt og han fikk rett».
Islam dominerer London på grunn av sin aggressivitet, intoleranse og totale avvisning av integrering. Kritiske ytringer om islam er blitt straffbart, domstolene har for lengst underkastet seg religionen og ideologien og idømmer bøter og fengselsstraffer for kritiske ytringer om islam. De samme holdninger finner vi hos City of London Police.
Khan gikk til valg på å redusere den voldsomme kriminaliteten i Londons gater, hvor særlig tilfeldig knivstikking og syreangrep er blitt et problem. At Khan har forbudt folk å gå med kniv er bare patetisk. Voldskriminaliteten har steget kraftig siden Khan ble borgermester. Mord i den britiske hovedstaden økte med hele 44 prosent fra 2017 til 2018.
Stor-Londons politistyrkes nye direktiv, ble først avslørt av avisen The Times. I henhold til de nye direktivene skal politiet ikke lenger utrede «mindre forbrytelser», med unntak av «hatkriminalitet», som rangeres som en av de verste forbrytelsene. Alt «smått», som tyveri, hærverk eller vandalisme, utelukkes direkte fra å bli utredet.
Les også: Inntrykk og refleksjoner fra London City
Forvandlingen av London er så ekstrem at det i dag er naturlig å tenke at byen må være den mest kriminelle byen i den vestlige verdens historie. Kriminalitet, narkotika, prostitusjon, mafia, klaner, gjenger – dette er drivkreftene bak denne byen som lokker turister fra hele verden med sin fargerike multikultur.