I den seinere tid har det vært en stor bekymring om jordbrukets klimagassutslipp fra norske husdyr, særlig drøvtyggere.
Problemet er visstnok at de slipper ut for mye metan (CH4) og CO2 under fordøyelsen, og at disse klimagassene hoper seg opp i atmosfæren og bidrar til global oppvarming. Landbruket må innstille seg på utslippskutt, har bl.a. statsminister Erna Solberg sagt. En årsak er at storfe er ansvarlig for i overkant av 70 % av landbrukets metanutslipp.
I de riksdekkende media og på TV skremmes det med at metan er 23 til 25 ganger mer potent enn CO2. Det er riktig det, men det opplyses ikke noe om konsentrasjonen i atmosfæren. Den er på i underkant av 1800 ppb, dvs pr billion eller milliard, dvs 0,00018 % metan i lufta. Det kan jo ikke bli noen særlig global oppvarming av så lave verdier.
Hovedårsaken er at metan er en meget reaktiv gass, som innen kort tid reagerer med oksygen og danner vann og CO2. Dessuten er CO2 og metan ikke varmekilder. De produserer ikke varme, men de absorberer energien i de langbølgede varmestrålene fra jorda. Sola er den absolutt dominerende varmekilden (96 %) for temperaturen på jorda.
Mange tror at drivhuseffekten øker lineært, dvs i takt med økningen av CO2, men det er feil, for den er logaritmisk. Det vil si at økningen av absorbsjonen er stor i starten, men minker fort etter som varmestrålene blir absorbert. Det skyldes Lamberts-Beers lov eller Absorbsjonsloven. De første 20 ppm av CO2 i lufta absorberer hele 74 % av varmestrålene. Ved 320 ppm CO2 er 99,5 % av varmestrålene absorbert. Ved dagens nivå på vel 400 ppm er virkningen av mer CO2 i lufta helt minimal. Det kan sammenlignes med en mettet svamp, som ikke opptar mer vann. Man kan glemme hele CO2.
Klimaet skifter stadig
I mer enn over halve tiden av de siste 10.000 årene har det vært varmere enn i våre dager. Varmest var det i steinalderen, men i de siste 4000 årene har en gradvis global nedkjøling dominert. Den har vært avbrutt av vel 1000 års varmetider, som bronsealder, romersk tid, middelalder/vikingtid og nå noe varmere i vår tid. Det har vokst grov furuskog på Hardangervidda. Ja, helt opp til 1500 m.o.h ved Jotunheimen har man funnet rester av trær.
Temperaturen går ned i middel med ca. 0.7 grader for hver 100 m man stiger i høyden. Skoggrensen ligger i dag på ca. 900 moh. Dvs. at temperaturen kan ha vært 4 grader høyere enn i dag. Historisk har varmetider ført til oppgangstider. De kalde periodene har ført til uår og sult. FNs klimapanel (IPCC) hevder at en økning på 2 varmegrader fra «førindustriell alder», som ofte er definert fra 1850 til 2100 vil føre til klimakatastrofer. Paris-avtalen har foreslått 1,5 grader. Skal vi unngå dette må de menneskeskapte utslipp reduseres med 40-50 % innen 2050. «Den lille istid» sluttet også ca. 1850. Siden da har temperaturen steget 0,8 grader, egentlig som ventet.
Professor i astrofysikk Jan Erik Solheim med flere har utført et betydningsfullt forsøk med CO2 og drivhus. Forsøket er publisert i: Fra Fysikken Verden nr. 3 – 2016, og kan etterprøves. Resultatene viste at en økning av CO2 fra 400 ppm (0,04 %) opp til 100 % ikke førte til noen temperaturøkning i drivhus. Men legg merke til dette. Drivhuset med 100 % CO2. Her stabiliseres temperaturen på litt lavere nivå enn det med vanlig luft. Årsaken er at i et drivhus med bare CO2, så fortrenges vanndampen som finnes i lufta. Vanndamp er en klimagass som absorberer mer varme enn CO2. Forsøket forklares godt ved å gå inn på www.klimarealistene.com og videre til overskriften Video.
CO2 er «gjødsel» for alger og planter, da CO2 inngår i fotosyntesen. CO2 utgjør mer enn 90 % av en plantes næringsstoffer. Det betyr at 90 % av verdens mat egentlig kommer fra bearbeidet CO2. En fordobling av CO2 i lufta kan gi over 50 % vekstøkning for noen planter. Det ser ut til at det optimale for plantetilvekst er over 4 ganger så mye CO2 i lufta enn hva det er nå. Det er vel en arv fra tidligere geologiske tider, da det var mer CO2 i lufta enn i våre dager. Satellitt-observasjoner fra 1982 til 1999, viste mer enn 6 % økning av global plantetilvekst. De seineste 20 årene har verdens jordbruksproduksjon øket med ca 40 % i følge FN organisasjonen FAO.
Les også: NRK tar klimaaktivismen til nye høyder
Ved forrige års budsjett presset Venstre inn et krav om at bensin og diesel skulle ha 20 % biodrivstoff innblandet innen 2020. Problemet var at ingen hadde regnet på dette. Produksjonen av dette biodrivstoffet (raps) ville kreve et areal likt det samlede norske landbruksareal. Dette er jo ikke fornuftig. Dessuten var det et krav om at 8 % av dette biodrivstoffet skal komme fra skogen (avansert biodrivstoff), noe man ennå har problem med.
Tall fra Miljødirektoratet fra 2017 viste at det bare ble produsert 0,4 % norsk biodrivstoff, og det var fra skogavfall. Resten var import, mest av palmeolje med 46 % fra Indonesia. Deretter raps (21%) og mais (5%). Av avansert drivstoff dominerte slakteavfall (11%) og brukt frityrolje (9%). Etterspørsel av palmeolje de siste årene har bidratt til å ødelegge enorme arealer av regnskog. Bruk av mais til biobrensel førte til at mais til mat og dyrefor ble 4 ganger dyrere for noen få år siden i Mexico. Dette går jo utover de fattige. Dessuten er framstilling av biodrivstoff ofte meget energikrevende og krever ofte mer energi enn hva det ferdige biobrensel inneholder.
Drøvtyggere, særlig kua og sauen, har vært helt nødvendig for å livberge oss gjennom tidene. De har tatt vare på vårt kulturlandskap ved ved å beite på vegetasjonen og holde det mer åpent. Drøvtyggere kan nyttiggjøre seg av beitelandskap som er bakkete og ulendt, og som er lite egnet til maskinell drift. Grasmark kan stå urørt i flere sesonger. Man unngår pløying og jorderosjon blir redusert.
Den irske regjering har faktisk oppdaget at grasområder og beite har et betydelig potensial for å binde CO2. Den britiske regjering har en målsetting om å øke arealet av beite, som en del av sin grønne agenda.
Drøvtyggere spiser vegetasjon (biobrensel) og sluttproduktet er CO2 og metan som de raper og prumper ut. Motorene i våre biler forbrenner også biobrensel og sluttproduktet er også her CO2 og metan. Fra dyr anses dette som en trussel, men ikke fra biobrensel i motorer. Hvor er egentlig forskjellen?
Drøvtyggere er ingen klimaverstinger. Dessuten vil det være en fordel at mer CO2 i lufta gjør jordkloden grønnere, noe både dyr og mennesker vil nyte godt av. Dette har flere enn 31.000 forskere hvorav mer enn 9000 har en DR-tittel underskrevet på i N-Amerika: www.petionproject.com. Vi får håpe at det ikke blir brukt alt for mange milliarder på håpløse klimatiltak før politikerne også forstår dette.