Kilden i den omstridte barnehage-saken går nå inn for å offentliggjøre navnet på barnehagen.
Fredag rapporterte Resett at en barnehage på Oslo øst arrangerte en såkalt «magisk samlingsstund», der barna ble ikledd hijab og fikk lære seg hvordan man ber på muslimsk vis, med tilbehør og annet som hører med. Det ble dessuten spilt av bønnerop og resitert vers fra Koranen.
Saken har vekket et enormt engasjement i sosiale medier, og bare Resetts første sak om forholdene ble delt over 10 000 ganger på Facebook. Opplysningene som fremkommer i et referat fra aktivitetsdagen, som Resett også offentliggjorde fredag, fikk en av foreldrene til et av barna i barnehagen til å reagere.
Resetts kilde reagerte spesielt på et bilde vedkommende fikk se fra seansen, der en hijabkledd barnehageansatt kledde en liten pike i hijab. Resett har tatt del av bildet, men har ikke fått tillatelse til å dele det.
– Jeg har aldri tidligere oppfattet dette som en barnehage der islam får lov til å ta stor plass. Det er heller ikke mange muslimske barn der. Jeg er derfor overrasket, fortalte den bekymrede forelderen til Resett i forrige uke.
Frem til nå har kilden ønsket å holde tilbake informasjon om hvilken barnehage saken gjaldt, av hensyn til barn, ansatte og foresatte. Nå har vedkommende imidlertid besluttet at det er hensiktsmessig å offentliggjøre navnet på barnehagen, for å komme videre i saken, unngå ryktespredning, og gi barnehagen en mulighet til komme med sin versjon.
Resett kan derfor opplyse om at denne aktivitetsdagen fant sted på Mellombølgen barnehage i bydel Nordstrand. Kilden har konstatert at dette er en barnehage med svært få muslimske barn.
Resett har vært i kontakt med barnehageleder Stine Christiansen på Mellombølgen. Hun har foreløpig unnlatt å besvare Resett spørsmål. Videre har hun gitt beskjed om at saken har blitt videresendt til bydelsdirektøren i bydel Nordstrand, og at en eventuell kommentar fra deres side vil komme derfra. Bydelsdirektøren har foreløpig ikke kommet med en uttalelse.
Også Human-Etisk Forbunds avis Fri tanke har nå rapportert om saken, etter å ha blitt satt i kontakt med kilden, med hjelp fra Resett.
HEFs pressesjef, Jens Brun-Pedersen, hevder at situasjoner som denne har kunnet oppstå, blant annet fordi man har tillatt kristne gudstjenester i skoletiden.
– I dommen mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fra 29. juni 2007 oppfordret domstolen Norge til å vise varsomhet, særlig overfor de minste barna, med «aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro», forteller Brun-Pedersen til Resett, og viser til diskusjonen rundt KRLE-faget i skolen.
Han mener at religiøse riter bør overlates til de foresatte, og utelukkes fra skoler og barnehager.
– Magiske øyeblikk i forbindelse med religion bør overlates til foreldre å skape. Politikerne har seg selv å takke ved å tillate systematisk uryddighet i skolen, med gudstjenester i skoletiden. Da er det ikke rart at det blir uryddighet på dette området i andre miljøer også, mener HEF-toppen.