Spørsmålet må ses på som svært betimelig i kjølvannet av de siste dagers hendelser satt opp mot urimelige forslag fra politikere og en helt uforståelig avgjørelse hos ledelsen i et hotell.
Jeg snakker først og fremst om knivstikkingen på Kiwi. Denne handlingen utført av en muslimsk terrorist, kan ikke ses alvorlig nok på. Men det virker ikke som det offentlige Norge reagerer på den måten de burde. En skulle tro at når en terrorhandling blir utført i Norge, så ville det vekke sjokk og vantro hos absolutt alle, slik det gjorde forrige gang. Men da var jo gjerningsmannen etnisk norsk. Denne gangen er det snakk om en muslim. Da gjelder det å dekke over hele episoden så godt det lar seg gjøre med de sedvanlige flosklene: «Dette dreier seg om et enkeltindivid og har ingenting med Islam å gjøre.»
Men sannheten må frem. Det må bli slutt på den blåøyde naiviteten den politisk korrekte fløyen innehar. Islam er et problem. Det er reelt. Alle ser det, men vil alikevel ikke se det. Abid Raja i Venstre, er en av dem. At han først nå liksom skulle ha skjønt at muslimer hater homofile, er så dumt at det trolig bare er venstrefolk som går på noe sånt.
Muslimen Raja vet dette bedre enn alle som ikke er muslimer. Han trenger ikke høre på radio. Han har fått det inn med morsmelken så å si. At homofile og jøder er en ekstra utsatt hatgruppe for muslimer, er et godt kjent faktum.
Problemet er ikke muslimene. Det har det aldri vært. Problemet er de naive – de som ukritisk lar mennesker vi ikke vet om vil oss godt eller vondt, ikke bare slippe inn til oss, men som vi både må betale for og ikke minst – tilpasse oss etter.
Man skulle ikke tro at det er sant. Hvordan kan et hotell i Bergen nekte sine ansatte å spise svinekjøtt, noe som er en norsk mattradisjon, på bakgrunn av at noen muslimer har klagd på dette? Når ble det vanlig for land rundt om i verden å tilpasse seg sine innvandrere? Hvorfor gjør man det? Scandic Hotel Norges direktør Lise Solheim Haukedal, sier dette til VG:
– Det stemmer at vi prøver å unngå svin i personalkantinen. Vi er stolt av mangfoldet på hotellet. Vi har mange nasjonaliteter blant våre ansatte, og vi ønsker å tilpasse oss.
Bekymret for utviklingen i Norge? Her kan du melde deg inn i Ytringsfrihetsforbundet
Vi ønsker å tilpasse oss? VI? Hvordan kan det ha noe med integrering å gjøre? Dette hotellet gjør jo det stikk motsatte. Det de gjør er å ta hensyn til en spesifikk gruppe og deres ønsker, basert på religionene deres. Haukedal skryter av at de har mange nasjonaliteter på hotellet – hvorfor blir ikke de tatt like mye hensyn til? Aller verst – hvorfor skal etniske nordmenn måtte slutte å spise bacon og pølser fordi noen muslimer som jobber der ikke liker det? Det er det stikk motsatte av integrering.
Her er det også at Fremskrittspartiets innvandringspolitisk talsmann, Jon Helgheim og landbruksminister Bård Hoksrud, avkler seg selv. De mener begge at private bedrifter må få velge selv hva de serverer. Kritikken deres av denne forskjellsbehandlingen blir derfor i beste fall hul og totalt uten brodd.
– Selv synes jeg det er bra med valgfrihet, og kan ikke blande meg inn i hva den enkelte bedrift gjør. Men norsk svin er det god kvalitet på, sier Hoksrud til VG.
FrPs valgfrihet for de private bedrifter henger altså høyere enn etniske nordmenns rettigheter. Det er en stor skam og det er kun et direkte bevis på at vi ikke lenger har et ekte patriotisk parti i Norge.
Bare for å følge opp det faktum at man ikke tør å kalle en spade for en spade i FrP lenger heller, så belyses dette krystallklart når Helgheim snakker om flerkoneri. I regjeringsplattformen som det ble enighet om nå nettopp, heter det at regjeringen skal «vurdere begrensninger i antall familieetableringer for å bekjempe flerkoneri». Det betyr i praksis at regjeringen vil utrede hvor mange ganger nordmenn kan gifte seg med en fra utlandet – og hente ektefellen til Norge.
Dette er vel og bra, og ville ha vært et godt forslag om det hadde vært myntet på de det gjelder – muslimene. De fleste vet at en muslim kan ha opp til fire koner, og må derfor være målgruppen til regjeringen. På spørsmål fra Dagbladet om Helgheim vet noe om omfanget av flerkoneri i Norge, så svarer han:
– Vi vet at en del henter koner fra hjemland eller utland flere ganger. Det fører til dårligere integrering og høyere ankomster til Norge.
Det er altså klart at dette i all hovedsak gjelder muslimene. Men denne loven, den skal gjelde for alle nordmenn. Det betyr altså at etniske nordmenn som har vært gift med en utlending og bodd i Norge med henne, ikke kan gifte seg på nytt med en utlending.
Dette fører til at etniske nordmenn igjen får svi for noe som muslimene gjør. Det er heller ingen politikere som tør å si det som det er. Per-Willy Amundsen prøvde, når han påpekte det faktum at somaliske innvandrere får langt flere barn enn hva etnisk norske gjør. Det ble han stemplet som en rasist for å si. Han måtte også – slik de alle må når rasismekortet blir trukket – retirere på en måte som var spiselig for de politisk korrekte. Regjeringssamarbeidet kunne jo være i fare – og dermed makten de enkelte som sitter der har – hvis noe sånt som sannheten skulle vise seg å komme ut.
Dette er ikke bare et totalt knefall for den uhyggelige ideologien Islam, men det er også ren og skjær, renspikket rasisme ovenfor etniske norske borgere! Det å ikke servere svinekjøtt i en norsk bedrift, i Norge, på bakgrunn av at noen muslimske ansatte føler seg krenket på vegne av sin religion over dette, er ikke integrering men forskjellsbehandling. Når så politikerne ikke tør nevne elefanten i rommet, men heller lar etniske nordmenn få lide for muslimenes væremåte, så er det ikke lenger bare forskjellsbehandling, urettferdighet og feighet vi snakker om.
Vi snakker om et regelrett svik ovenfor egne borgere og eget land.