I sitt 150. år skal Dagbladet for første gang søke om pressestøtte.
– Vi kommer til å søke. Vi har i hvert fall skrevet søknaden, og skal etter planen sende den inn, men vi har ikke søkt ennå, sier konsernsjef Dag Sørsdahl til Dagens Næringsliv.
I NTB-meldingen leser vi videre at Dagbladet har «tatt flere grep» for å falle inn under pressestøtteordningen. Dagbladet Pluss er skilt ut som et eget selskap og har nå passert 76.000 abonnenter.
Les også: Kamp i Stortinget om å være best på å øke pressestøtten
Verken Aller eller Dagbladet vil kommentere hvor mye de håper å få, men Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at avisen kan kapre opp mot 20 millioner kroner fra dagens pott. Det er Medietilsynet som avgjør hvem som får pressestøtte.
I 2017 utbetalte Medietilsynet i overkant av 313 millioner kroner. Av disse midlene gikk hele 192 millioner kroner til kun 8 aviser hvorav følgende var tilskuddsvinnere:
(tall i millioner)
Klassekampen 40
Vårt Land 39
Dagsavisen 35
Bergensavisen 27
Nationen 22
Dagen 15
Rogaland Avis 7
Fiskaren 7
Både driftsinntektene og resultatet i Dagbladet falt i 2017/2018 etter et rekordår året før. Omsetningen endte på 608 millioner kroner, mens driftsresultatet endte på 58 millioner kroner. Dagbladet går altså i pluss, men ønsker likevel del i pressestøtten.
Medietilsynet forvalter fem mediestøtteordninger:
Produksjonstilskudd
Støtte til samiske aviser
Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark
Støtte til lokale lyd- og bildemedier
Innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
Det siste punktet som hører inn under «pressestøtten» er Innovasjons – og utviklingstilskuddet. Mari Velsand i Medietilsynet opplyste i fjor sommer til Resett at:
– Når det gjelder det nye innovasjons- og utviklingstilskuddet, er det ikke fastsatt noen detaljerte vurderingskriterier i forskriften. Vedtakene blir dermed fattet på bakgrunn av en helhetlig skjønnsmessig vurdering og prioritering av de søknadene som oppfyller vilkårene for tilskudd.
Les også: Resett må lære av VG for å få 1 million lesere
Grådige tapere
Dagbladets har fortsatt en papirutgave, men den er nede i 20.000 solgte aviser på hverdager. Dagbladet.no sin profil er ikke ulikt VGs eller Nettavisen. En tilfeldig dag inneholder avisen en lang rekke artikler om sex, helse, trening, skjønnshetstips, sladderstoff og viralvideoer. I tillegg til relaterte annonser for slike ting.
Avisens journalistikk og kommentarstoff er sterkt vinklede saker plassert godt i den politiske korrekthetens allerede dominerende venstrevridd elite-paradigme.
I tillegg er det temmelig lite nyskapende tanker som kommer frem. De bruker fortsatt Marie Simonsen. På sosiale medier klarer ikke avisen å fenge med journalistikk eller kommentarer. På tross av at Dagbladet har hundretusenvis av følgere på Facebook og også flere hundre tusen daglige lesere, er det så vidt deres saker blir delt mer enn Resetts på en gjennomsnittlig dag. Og de sakene folk deler fra Dagbladet, er stort sett fjas og kjendisstoff.
Dagbladet har altså «tatt flere grep» for å tilpasse seg pressestøtteordningen, skal vi tro DN. En av disse er å legge artikler bak betalingsmur, slik som sex-stoff og andre klikksaker. Gratisaviser er nemlig unntatt støtteordningen fullstendig, så her har Dagbladet så visst justert seg slik at sugerøret passer ned i Kulturdepartementets hull. Medietilsynet burde merke seg nettopp denne kyniske tilpasningen når de skal bruke sitt «skjønn».
Ja, er det virkelig særlig mye ved Dagbladet som kan forsvare at folks skattepenger skal brukes på å gi Aller-gruppen pressestøtte?
Svaret bør være et rungende nei.