Bevegelsen De gule vestene i Frankrike kan spores tilbake til 21. oktober 2018, men de første masseorganiserte protestene over hele landet fant først sted lørdag 17. november. Siden urolighetene begynte, har flere voldsepisoder funnet sted og tusenvis av demonstranter blitt skadet – mange av dem alvorlig.
Fransk politi har sterke virkemidler til disposisjon for å slå ned på opprør og demonstrasjoner. De bruker blant annet våpen for å kontrollere større folkemengder som er forbudt i de fleste andre europeiske land. Disse våpnene har potensialet til å påføre stor skade og mange av politifolkene som anvender dem skal ikke ha blitt tilstrekkelig trent opp til å bruke dem ordentlig.
En slik situasjon kan lede til eksplosive utfall. Selv om volden utvilsomt har gått begge veier, mener mange at måten politiet har behandlet demonstrantene på ikke ha vært proporsjonal. De sier at fransk opprørspoliti har vært for lette på avtrekkeren i bruken av disse potensielt meget farlige våpnene – noe som har ført til unødvendig mange personskader blant demonstrantene.
Hvor alvorlig er situasjonen? Resett har konsultert et bredt spekter av kilder og tatt kontakt med en av Frankrikes fremste eksperter på crowd control, journalist og forfatter av boken «Å opprettholde orden», David Dufresne, for kommentarer.
Tusenvis av skadde – mange alvorlige
Faktasjekking-nettsiden CheckNews.Fr melder at rundt 2000 personer skal opp til nå være skadet som et direkte resultat av urolighetene siden de organiserte demonstrasjonene begynte. Av disse er i overkant av 100 individer alvorlig skadet som en direkte konsekvens av våpnene brukt av opprørspolitiet – hvorav minst 15 individer har mistet et øye og i hvert fall 5 har mistet et lem (fot, bein, hånd eller arm). En person har måttet bøte med livet.
I denne sammenhengen er det spesielt to våpen som skiller seg ut som hovedansvarlige for de alvorlige personskadene. «Forsvarskule kasteren» LBD-40 (Lanceur de balles de défense), og stun- og tåregassgranaten GLI-F4 (grenade lacrymogène instantanée). Dette er standardutstyr for fransk opprørspoliti som er spesielt designet for å håndtere, kontrollere og oppløse større folkemengder.
Det er bare i Frankrike at disse våpnene blir brukt til crowd control. De aller fleste andre europeiske land anser at våpnene først og fremst har et militært formål. Bruken skaper derfor kontrovers i Frankrike, og mange ønsker å forby dem. Etter å ha vært fraværende fra offentligheten lenge, raser nå debatten i landet.
LBD-40 – hovedsynderen
LBD-40 er et mindre gevær utviklet av den sveitsiske våpenprodusenten Brügger & Thomet som skyter mellomstore prosjektiler. LBD-40 er den nyeste utgaven av en lang rekke slike våpen som har blitt brukt av den franske ordensmakten til crowd control siden 2002. LBD-40 ble tatt i bruk av franske myndigheter i 2009 og er per dags dato standardutstyr for fransk opprørspoliti.
Ifølge et offentlig notat datert 2014 og undertegnet av lederne til både det franske politiet og gendarmeriet «brukes LBD-40 til å nøytralisere individer som er farlige for andre eller seg selv fra en distanse.» LBD-40 kan lades med forskjellige typer prosjektiler, men standardammunisjonen er en butt gummikule på 40x46mm. Våpenet regnes som treffsikkert fra 25 til 40 meter, og kan skyte helt opp til 50 meter – med en hastighet på 300 kilometer i timen.
Selv om våpenet regnes om «ikke-dødelig», finnes det flere situasjoner hvor bruken av LBD-40 kan være direkte farlig – noe som franske myndigheter er meget klar over. Opprørspolitiet har derfor blitt instruert til å ikke sikte på hodet eller kjønnsorganene til folk, eller bruke våpenet mot mennesker fra en avstand på mindre en 10 meter. I slike tilfeller er det stor risiko for alvorlige personskader.
Per 15. januar 2019, er det dokumentert at hvert fall 71 personer er hardt skadet – hvorav minst 15 personer har mistet et øye, etter å ha blitt truffet av prosjektiler skutt fra LBD-40. I løpet av de over 2 måneder lange protestene nå, har det blitt lagt ut noen videoer på internett som viser at fransk politi ikke følger retningslinjene når det kommer til bruken av LBD-40 og de pålagte avstandsbegrensningene. Mange spekulerer også i om deler av fransk politi bevisst har siktet på hodene til demonstranter gitt de mange hodeskadene som har blitt dokumentert.
Historien til Jim – mistet et øye
Jim, som er i 30-årene, mistet et øye etter å ha blitt skutt i hodet av en gummikule fra en LBD-40 under en demonstrasjon i regi av De gule vestene 8. desember. Han forteller sin historie i en video lagt ut på Youtube 18. januar:
– Jeg ble truffet av en LBD-40 kule i hodet og ble slått i bakken. Jeg husker ingenting fra selve hendelsen, men våknet opp dagen etter på sykehuset. Over meg stod min kone og gråt. Jeg hadde mistet et øye.
Jims historie er bare en av mange tilgjengelige på internett som beskriver i detalj hvilke voldsomme personskader LDB-40 kan forårsake.
GLI-F4 – eksplosive tåregassgranater
Den andre synderen er stun- og tåregassgranaten GLI-F4. Den er produsert av den franske våpenprodusenten Groupe Étienne Lacroix og ble tatt i bruk av den franske ordensmakten i 2011 primært for crowd control. GLI-F4 inneholder en eksplosiv ladning bestående av 25 gram TNT som sprer tåregasspulver over et større område, og som samtidig stunner målet ved hjelp av en lydbølge på opp til 165 desibel.
Ifølge offentlige franske tilsynsorganer som overser politiet og gendarmeriet, kan disse granatene være svært farlige i visse situasjoner. Deres rapporter har konkludert med at granatene er: «sprengbare enheter som kan mutilere eller påføre dødelige skader.» I denne sammenhengen har det tidligere blitt dokumentert at GLI-F4 har forårsaket svært alvorlige lemlestelser som knuste føtter og/eller avrevne hender.
Siden De gule vestene begynte å ta til gatene i Frankrike, har flere personer blitt skadd av disse granatene. Flere episoder som har ført til alvorlige personskader med varige mén har blitt dokumentert. Minst 4 mennesker har mistet en hånd, en person har fått ødelagt foten, mens et individ har mistet øyet. En person har også omkommet som en direkte konsekvens av granaten.
Historien til Antoine – mistet en hånd
En person som har fått alvorlige skader med varige mén av dette våpenet, er 26 år gamle Antoine. Han fikk høyrehånden revet av på grunn av en GLI-F4 granat under en nylig demonstrasjon i regi av De gule vestene. I en Youtube-video lagt ut 15. januar er han veldig fortvilet og forteller:
– Den 8. desember mistet jeg hånden etter å ha plukket opp en GLI-F4. Jeg vet ikke om jeg var en idiot som gjorde det, jeg mener heller at jeg var naiv – naiv for å tro at politiet ikke var i stand til å sende granater ladet med TNT mot demonstrantene. Hvorfor bruker politiet såpass farlige våpen mot oss?
Historien til Antoine er ikke unik. Flere personer har lagt ut lignende videoer på internet hvor de viser amputerte hender eller andre alvorlige skader forårsaket av GLI-F4.
David Dufresne: – Den franske staten er sårbar mot folkelige opprør
Hvorfor er disse våpnene i det hele tatt lovlig i Frankrike når de er forbudt i store deler av resten av Europa? Forfatter og journalist David Dufresne forteller Resett hva han tenker er grunnen:
Les også: De gule vestene og maktesløse franske presidenter
– Det er noe i det franske samfunnet, i den franske kulturen, som gjør at folk protesterer og demonstrerer mot myndighetene i mye større grad enn i andre europeiske land. På nasjonaldagen, og i nasjonalsangen Marseillaisen, feirer vi stormingen av Bastille-fengslet – som i prinsippet betyr å feire revolusjon og opprør mot staten.
– For oss, er det å demonstrere i vårt blod og vår historie. Vi er latinere som avskaffet monarkiet ved å kappe av hodet til kongen da vi ble en republikk. Vi er ikke som de skandinaviske landene som løser problemer ved debatt og konsensus, argumenterer Dufresne og fortsetter:
–I denne sammenhengen, finnes det nå et voldsomt sinne blant mange franskmenn angående stadig dårligere sosioøkonomiske forhold for store segmenter av det franske samfunnet. Det foregår en konflikt mellom en del av Frankrikes samfunn som har blitt glemt, og media og den politiske makteliten. Det er det rurale og perifere Frankrikes opprør mot de større byene og de viser sin avsky ved å ta til gatene.
– Siden protester og demonstrasjoner ligger i genene til franskmenn, er den franske staten veldig sårbar mot uroligheter og folkelige opprør. Myndighetene må derfor forsvare seg med våpen for å kunne kontrollere folkehavet når det er nødvendig. Problemet er at for rundt 10 til 15 år siden bestemte staten seg for å anskaffe seg våpen som kan være direkte farlige – for å beskytte seg mot folkemassene, forklarer han.
I strupen på styresmaktene
Dufresne jobber nå på fulltid med å dokumentere alle voldshendelsene som finner sted og spre informasjonen til den franske befolkningen. Han er sterkt imot bruken av disse våpnene som et instrument for å kontrollere menneskemasser. Han mener at de er ekstra farlige fordi de er designert som «ikke-dødelige» og blir derfor brukt altfor hyppig av politiet – som igjen fører til unødvendige personskader.
Selv om det utvilsomt har vært mange alvorlige personskader siden De gule vestene tok til gatene, krangles det nå høylytt om hvem som har ansvaret for utviklingen. Er politiet for hardhendte, eller forsvarer de seg bare mot aggressive demonstranter?
I denne sammenhengen påstod Frankrikes innenriksminister, Christophe Castaner, i et TV-intervju 14. januar, at han: «ikke vet om en eneste politimann som bevisst har angrepet en ‘gul vest’ siden urolighetene begynte.» Han argumenterte videre med «at frihet ikke finnes uten lov og orden, at politiet og gendarmeriet kun forsvarer seg selv og den franske republikken [mot angrep fra demonstrantene].»
Dufresne, på sin side, er ikke imponert over Castaners argumenter, og mener at franske styresmakter lever i en «fornektelse» for tingenes tilstand: «Vi bevitner massemutilasjoner som bringer skam på den franske ordensmakten,» og at «politikermyten om at politiet ikke er for hardhendt i sin håndtering av De gule vestene stemmer ikke overens med virkeligheten,» sier han i et intervju med den franske mediekanalen Brut.
På tross av økt press, avviste den franske regjeringen å slutte å bruke disse våpnene for crowd control senest under en høring i Senatet torsdag 17. januar
Media har tiet
Dufresne er heller ikke imponert over fransk medias dekning av de voldelige hendelsene som har funnet sted. Han mener at media er delvis skyldig i at situasjonen har kunnet eskalere såpass mye – ved å la være å rapportere om overdreven maktbruk fra politiets side. Han mener således at de har fått en relativ fri hånd til å utøve såpass mye vold mot demonstrantene:
– Stillheten til media er også en del av grunnen til at vold har funnet sted, ifølge vitneutsagn som jeg har mottatt. Politiet tillater seg å utøve overdreven makt fordi det ikke finnes noen konsekvenser fra mediene. At politikere og media benekter hva som skjer er anti-republikansk, sier Dufresne i et intervju med avisen le Monde.
Resett spør Dufresne hvorfor han tror media har vært såpass fraværende:
– Media har vært veldig stille når det kommer til å rapportere om disse overgrepene siden urolighetene begynte for ca. 2 måneder siden. Denne stillheten er knyttet til det faktum at fransk media har glemt sin grunn til å eksistere – som er å være en motmakt mot myndighetene som skal holde politikerne ansvarlig for sine handlinger, sier han og fortsetter:
– Hovedansvaret til media er å stå opp mot makten når det er nødvendig. Den er en viktig del av det demokratiets institusjoner, men dessverre, på grunn av diverse økonomiske og politisk årsaker har de ikke gjort jobben sin. Det finnes bånd mellom media og den politiske klassen (suivisme) som gjør at journalister er ukritiske til makten og statens maktmisbruk.
Etter å ha vært så i si fraværende fra fransk media i en lang periode, raser nå til slutt debatten i landet om bruken av slike våpen, mye takket være Dufresne, som har dukket opp i flere TV-intervjuer og debatter for å diskutere situasjonen:
– Det er riktig at mye har forandret seg bare i løpet av de siste dagene. Media har nå begynt å ta tak i problemstillingen i mye større grad en før, sier han til Resett lørdag 19. januar.
Ikke slutt
Sagaen om De gule vestene er fortsatt ikke slutt. For tiende lørdag på rad er demonstrasjoner ventet til å finne sted over hele landet26. januar. I løpet av den siste tiden har det også vist seg at flere og flere franskmenn sympatiserer med De gule vestene. Så i takt med at været også blir mer gjestmildt, kan det også tenkes at størrelsen til folkemengdene som deltar i demonstrasjonene kommer til å ta seg opp i tiden fremover.
Hva tenker Dufresne om tiden fremover? Hvordan tror han denne sagaen kommer til å ende? Resett spør ham og han svarer enkelt:
«Jeg vet ikke.»
Les også: Frankrike nær kokepunktet?